Barnerett

Å endre en samværsavtale kan være nødvendig når barnets behov endrer seg, eller når praktiske forhold gjør den eksisterende avtalen uhensiktsmessig.

‍

Når bør samværsavtalen endres?

Endring av samværsavtale bør vurderes på nytt dersom:

• Barnet blir eldre og får nye behov
• En av foreldrene flytter, får ny jobb eller endrede arbeidstider
• Barnet selv uttrykker ønske om endring
• Avtalen ikke lenger fungerer i praksis

Det er viktig å huske at barnets beste alltid skal være det overordnede hensynet ved endring av samværsavtalen.

‍

Slik går du frem for å endre samværsavtalen

1. Dialog mellom foreldrene

Det første steget er å ha en åpen og ærlig samtale med den andre forelderen. Dersom dere blir enige, kan dere oppdatere samværsavtalen skriftlig. En skriftlig avtale gir forutsigbarhet og kan være nyttig ved kontakt med offentlige instanser som NAV.

‍

2. Mekling på familievernkontoret

Hvis dere ikke blir enige på egen hånd, kan dere kontakte familievernkontoret for mekling. Mekling er gratis og har som mål å hjelpe dere med å finne en løsning som er til barnets beste. Barn over 7 år har rett til å bli hørt i slike prosesser.

‍

3. Rettslig behandling

Dersom mekling ikke fører frem og den andre forelderen nekter å endre samværsavtalen, kan saken bringes inn for retten. Før dette må dere ha en gyldig meklingsattest – et bevis på at dere har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre mekling. Retten vil da vurdere saken med barnets beste som det avgjørende kriteriet.

‍

Barnets rett til å bli hørt

Barn har rett til å uttrykke sin mening i saker som angår dem. Fra fylte 7 år skal barnets mening tillegges vekt, og fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på barnets synspunkt, forutsatt at barnet er i stand til å danne seg egne meninger. Dette følger av barnelova § 31.

‍

Praktiske hensyn ved endring av samværsavtalen

Ved endring av samværsavtalen er det viktig å vurdere:

• Barnets skolegang og fritidsaktiviteter
• Foreldrenes arbeidssituasjon og bosted
• Reiseavstander og logistikk
• Eventuelle behov for tilsyn eller støtteordninger

En godt gjennomtenkt avtale tar hensyn til disse faktorene for å sikre en stabil og forutsigbar hverdag for barnet.

‍

Når bør du søke juridisk hjelp?

Dersom det er høy konflikt mellom foreldrene, eller saken er kompleks, kan det være lurt å søke juridisk bistand. En advokat innen barnefordeling kan hjelpe deg med å forstå dine rettigheter og plikter, samt representere deg i retten om nødvendig.

‍

Etter et samlivsbrudd må foreldre bl.a. bli enig om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsordning, også kalt barnefordeling. Når foreldre ikke blir enige om barnefordelingen, kan det være nødvendig å bringe saken inn for retten. Her er en oversikt over prosessen og hva du bør være oppmerksom på.

‍

1. Mekling – første steg

Før en barnefordelingssak kan tas til retten, er det obligatorisk med mekling ved et familievernkontor. Målet er å hjelpe foreldrene med å komme til enighet om barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Etter meklingen utstedes en meklingsattest, som er nødvendig for å kunne gå videre med saken.

‍

2. Stevning – å bringe saken inn for retten

Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan en av foreldrene sende inn en stevning til tingretten i barnets bostedsområde. Stevningen bør inneholde en klar beskrivelse av hva saken gjelder og hvilke krav som fremmes. Det er ofte lurt å søke juridisk bistand for å sikre at stevningen er korrekt utformet og at du får frem det du ønsker å få frem.

‍

3. Saksforberedende møter – forsøke å finne løsninger

Etter at stevning og tilsvar er mottatt, vil retten innkalle til saksforberedende møter. Disse møtene har som mål å få partene til å bli enig om en avtale uten full rettssak. Det er vanlig at foreldrene har med seg advokat, men dommeren er mest opptatt av å høre foreldrenes syn på saken og få dem til å komme til enighet. En sakkyndig, ofte en psykolog med spesialisering i barn og familie, kan bli oppnevnt for å bistå i prosessen og gi innsikt i hva som er til barnets beste. I mange tilfeller klarer man å bli enig om en midlertidig avtale som skal gjelde en viss tid frem til et neste møte. I beste fall blir man enig om en permanent ordning i første saksforberedende møte. I verste fall avtaler man tidspunkt for en rettssak.

‍

4. Hovedforhandling – rettssakens kjerne

Dersom enighet ikke oppnås i de saksforberedende møtene, går saken til hovedforhandling. Her presenterer begge parter sine argumenter, vitner kan bli ført, og den sakkyndige legger frem sin vurdering. Retten vil deretter fatte en avgjørelse basert på hva som anses å være til barnets beste.

‍

5. Etter rettsavgjørelsen – hva skjer videre?

Når retten har fattet en avgjørelse, er denne bindende for begge parter. Dersom en av foreldrene er uenig i dommen, kan saken ankes til lagmannsretten innen en gitt frist. Det er viktig å merke seg at ankeprosessen kan medføre ytterligere kostnader og tidsbruk.

‍

Kostnader – hva må du regne med?

Kostnadene ved en barnefordelingssak kan variere betydelig avhengig av sakens kompleksitet og varighet. Advokathonorarer, utgifter til sakkyndige og eventuelle rettsgebyrer må tas i betraktning. I noen tilfeller kan det være mulig å få fri rettshjelp, avhengig av inntekt og formue.

‍

Barnets beste – det overordnede prinsippet

I alle barnefordelingssaker er hensynet til barnets beste det avgjørende. Retten vurderer faktorer som barnets tilknytning til hver forelder, stabilitet, omsorgsevne og barnets egne ønsker, avhengig av alder og modenhet.

‍

Praktiske råd – forbered deg godt

• Dokumentasjon: Samle relevant dokumentasjon som kan støtte ditt synspunkt, for eksempel kommunikasjon mellom foreldrene, skole- eller barnehagerapporter.
• Juridisk bistand: En erfaren advokat kan gi verdifull veiledning gjennom prosessen og bidra til å ivareta dine og barnets interesser.
• Fokus på barnet: Hold alltid barnets beste i fokus. Et godt samarbeid mellom foreldrene, selv under uenighet, er ofte det beste for barnet.

‍

Å gå gjennom en rettssak om barnefordeling kan være krevende. God forberedelse, forståelse av prosessen og fokus på barnets beste kan bidra til en mer konstruktiv løsning.

‍

Trenger du en advokat innen barnefordeling? Kontakt gjerne Insa advokater for en samtale med en av våre advokater. Det er helt gratis.

Når barnevernet vurderer å overta omsorgen for et barn, er det basert på strenge kriterier fastsatt i barnevernsloven. Hensikten er å sikre barnets beste og beskytte det mot alvorlig omsorgssvikt.

‍

Saksgang ved bekymringsmelding

Prosessen starter ofte med en bekymringsmelding fra en person som er urolig for barnets situasjon. Barneverntjenesten har da plikt til å gjennomgå meldingen innen en uke for å vurdere om det er grunnlag for videre undersøkelse. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet lever under forhold som kan skade dets helse eller utvikling, iverksettes en undersøkelse. Terskelen for å iverksette undersøkelse er lav.

‍

Undersøkelsesfasen

I undersøkelsesfasen samler barnevernet informasjon om barnets omsorgssituasjon. Dette kan innebære samtaler med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt hjemmebesøk. Undersøkelsen skal være grundig, men samtidig skånsom, og skal normalt avsluttes innen tre måneder.

‍

Mulige utfall av undersøkelsen

Etter undersøkelsen kan barnevernet konkludere med:

• Ingen tiltak: Hvis det ikke avdekkes bekymringsfulle forhold, avsluttes saken uten videre tiltak.
• Frivillige hjelpetiltak: Dersom det er behov for støtte, kan barnevernet tilby tiltak som veiledning, avlastning, institusjonsplassering eller andre former for bistand. Disse tiltakene krever foreldrenes samtykke.
• Atferdstiltak: Dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker kan barnevernet vedta at barnet skal plasseres på barnevernsinstitusjon eller i fosterhjem, mot barnets og foreldres samtykke. Barnet kan også plasseres på barnevernsinstitusjon dersom det er nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.
• Omsorgsovertakelse: I alvorlige tilfeller hvor barnets helse eller utvikling er i fare, og frivillige tiltak ikke anses tilstrekkelige, kan barnevernet fremme sak om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda.
• Akuttvedtak: Dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks, kan barnevernet treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse og plassering i barnevernsinstitusjon.

‍

Vilkår for omsorgsovertakelse

For at barnevernet skal kunne overta omsorgen for et barn uten foreldrenes samtykke, er det strenge vilkår som må være oppfylt:

• Alvorlig omsorgssvikt: Det må foreligge alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller ved den personlige kontakten og tryggheten barnet trenger i forhold til sin alder og utvikling.
• Manglende oppfølging av særlige behov: Foreldrene sørger ikke for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
• Mishandling eller overgrep: Barnet blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet.
• Alvorlig fare for barnets helse eller utvikling: Det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Før omsorgsovertakelse kan besluttes, må det vurderes om det er mulig å oppnå tilfredsstillende omsorgssituasjon gjennom frivillige hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse skal kun benyttes når mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.

‍

Beslutningsprosessen

Det er barneverns- og helsenemnda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Foreldre har rett til advokatbistand under prosessen, og barn over 15 år har partsrettigheter og dermed også rett til advokatbistand. Nemnda vurderer om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Det som er avgjørende for enhver vurdering som fattes i barnevernssaker, er hva som er til barnets beste i den konkrete situasjonen.

‍

Akuttvedtak

I situasjoner hvor det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom tiltak ikke iverksettes umiddelbart, kan barnevernet fatte et midlertidig akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette vedtaket kan man klage på. Foreldrene og barn som har fylt 15 år har rett til advokatbistand i klageprosessen.

‍

Etter omsorgsovertakelse

Når omsorgen er overtatt, plasseres barnet vanligvis i fosterhjem eller på institusjon. Foreldrene beholder foreldreansvaret, men barnevernet har den daglige omsorgen. Det legges vekt på å opprettholde kontakt mellom barnet og foreldrene gjennom samvær, med mindre dette anses skadelig for barnet.

‍

Tilbakeføring av omsorgen

Foreldrene kan senere søke om tilbakeføring av omsorgen. For at dette skal skje, må det være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernet har plikt til å vurdere tilbakeføring jevnlig og bistå foreldrene i å oppnå nødvendige endringer. Det må gå tolv måneder fra omsorgsovertakelsen finner sted, til man første gang kan kreve en vurdering av spørsmålet om tilbakeføring.

‍

Omsorgsovertakelse er et alvorlig og inngripende tiltak som kun benyttes når barnets helse eller utvikling er i alvorlig fare, og mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige. Barnevernet skal alltid handle i barnets beste interesse og i samsvar med lovens strenge vilkår.

‍

Hvis barnevernet vurderer å overta omsorgen for barnet ditt, eller allerede har gjort det, kan det være lurt å kontakte en barnevernsadvokat som kan representerer dere som foreldre eller barnet hvis hen har fylt 15 år. Advokaten kan bidra med sin erfaring og kunnskap om hvordan saken bør håndteres på best mulig måte, samtidig som dine rettigheter blir sikret. En advokat kan også fungere som en støttespiller i en utfordrende tid og som en rådgiver som hjelper barnevernet med å få et balansert og korrekt inntrykk av familiesituasjonen.

Insa advokater bistår jevnlig både foreldre og barn i 14-15-års alderen i forbindelse med deres barnevernssak. Ta kontakt hvis dere trenger en advokat.