Advokathjelp
når du trenger det

Skylder noen deg penger? Da har du et pengekrav mot dem. Du har krav på betaling. Den som skylder penger, kalles en debitor, og den som har krav på pengene, kalles en kreditor. Både kreditoren og debitoren kan være både fysiske og juridiske personer.

Det kan være mange ulike grunner til at noen skylder deg penger. Sagt på en annen måte: et pengekrav kan ha ulike grunnlag. Det vanligste er at man har inngått en avtale om kjøp og salg av varer og tjenester. Den som selger en sofa, har krav på betaling for sofaen i henhold til avtalen. Dette er et typisk vederlagskrav der man har krav på betaling for en motytelse. Et annet eksempel på et typisk pengekrav, er at man har inngått en avtale om lån. Den som har lånt penger av en annen, har lånegjeld. Det betyr at vedkommende har en plikt til å betale tilbake lånet til långiver. Et annet eksempel er skattekrav og andre offentlige krav eller avgifter.

Skylder noen deg penger, men nekter å betale? Da må du kanskje drive inn kravet ditt rettslig. Dette er en prosess som vi i Insa advokater kan hjelpe deg med.

Husk at et pengekrav kan foreldes. Det betyr at du må kreve betaling innen en viss tid, for at du fremdeles skal ha kravet ditt i behold. Hvis du krever betaling for sent, mister du muligheten til å kreve inn pengene. Hovedregelen er at et pengekrav foreldes etter 3 år. Det betyr at du må sende krav om betaling til debitor senest innen 3 år etter at pengekravet oppstod. Er du usikker på om kravet ditt er foreldet? Ring Insa, så hjelper vi deg.

Har politiet kalt deg inn til avhør i en straffesak?

‍

Hva skjer når du blir innkalt til avhør? Må du møte opp? Og hva er rettighetene dine?

‍

Et avhør er en samtale mellom deg og politiet. Forskjellen på et avhør og en vanlig samtale er at avhør er litt mer formelle, og både du og politiet må forholde dere til en del lover og regler.

‍

Ved å avhøre personer som har informasjon om den hendelsen som er anmeldt, skal politiet samle relevante opplysninger om det som har skjedd.

‍

Politiet skal være objektive i etterforskningen, og det gjelder også i forbindelse med avhøret. Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak, skal politiet alltid både hente inn opplysninger som viser at du som mistenkt er skyldig, og opplysninger som viser at du er uskyldig.

‍

Alle som blir innkalt til avhør har plikt til å møte hos politiet, men det er ingen som har plikt til å forklare seg for politiet.

‍

Skillet mellom det å være mistenkt og siktet

‍

Når du blir avhørt av politiet er du enten fornærmet, vitne, mistenkt eller siktet i saken. Skillet mellom om du er mistenkt eller siktet kan være litt vanskelig å forstå, men det avhenger blant annet av om politiet har pågrepet deg, ransaket hos deg eller beslaglagt noe fra deg.

‍

Dersom en person har status som mistenkt, vil dette gi vedkommende enkelte rettigheter. Man vil åpenbart ha rett til å forsvare seg mot mistanken. Personen kan videre gjøre seg kjent med sakens dokumenter dersom dette ikke vil skade etterforskningen eller andre. Før avhør skal også personen gjøres kjent med hva saken gjelder, og at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg. Personen skal også opplyses om at han har rett til å la seg bistå av en forsvarer. Det offentlige vil imidlertid som regel ikke betale forsvarer før personen er siktet, og i utgangspunktet kun dersom fengselsstraffen kan bli lenger enn seks måneder.

‍

Status som siktet, medfører ytterligere rettigheter som en mistenkt ikke har. Den siktede får blant annet rett til forsvarer på alle stadier av saken. Han får også rett til å lese sakspapirene. Videre har den siktede rett til å få vite hva som taler mot siktelsen og hva som taler for siktelsen. Den siktede kan også la være å uttale seg om forhold som kan bidra til hans domfellelse. En siktet vil også ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning.

‍

Hvem kan du ha med deg?

‍

Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak og skal i avhør, har du rett til å ha med deg en advokat; en forsvarer. I noen tilfeller blir forsvareren betalt av det offentlige, andre ganger må du selv dekke kostnadene. Det er fritt forsvarervalg, som innebærer at du alltid kan velge den forsvareren du selv ønsker å ha med.

‍

Hvis du er fornærmet, har du også i en del alvorlige saker rett til å ha med deg advokat – en bistandsadvokat – betalt av det offentlige, som kan være tilstede under avhør. I tillegg til bistandsadvokat, kan du som fornærmet også ha med deg en person du stoler på i avhør. Denne personen bør ikke være et vitne i saken. I så tilfelle må han eller hun avhøres før avhøret av deg som fornærmet.

‍

Avhør av personer under 18 år

‍

Dersom du er under 18 år, mistenkt eller siktet og skal i avhør, så skal dine foreldre eller foresatte og barnevernstjenesten varsles og gis anledning til å være til stede i avhøret dersom det er mulig.

‍

Er du vitne eller fornærmet og er under 16 år, skal dine foreldre, foresatte eller en annen du har tillit til få bli med.

Hvis du har spørsmål til artikkelen eller ønsker å snakke om en sak, kan du kontakte oss i Insa advokater – uten at det koster deg noe – her. 

Når foreldre går fra hverandre, oppstår det raskt spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. I alle slike saker er det ett juridisk prinsipp som veier tyngst: barnets beste.

Men hva betyr barnets beste i praksis – og hvordan vurderes det i en barnefordelingssak?

Denne artikkelen gir en grundig og faglig forankret gjennomgang av hva loven sier, hvilke vurderingsmomenter som står sentralt, og hva som er avgjørende dersom saken behandles i retten.

‍

Hva er barnets beste?

Barnets beste er et lovfestet prinsipp i barneloven. Det innebærer at alle avgjørelser om barn etter et samlivsbrudd skal bygge på hva som samlet sett er best for barnet, og ikke foreldrenes ønsker.

Prinsippet er også forankret i FNs barnekonvensjon, som gjelder som norsk lov. Konvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.

Det finnes ingen standardløsning som automatisk anses riktig. Vurderingen skal alltid være:

• Konkret
• Individuell
• Helhetlig

To barn i tilsynelatende like situasjoner kan derfor få ulike løsninger, fordi barnets alder, modenhet, tilknytning og behov varierer.

‍

Hvordan vurderes barnets beste i en barnefordelingsak?

Retten foretar en samlet vurdering hvor flere momenter inngår. Ingen enkeltfaktor er avgjørende alene.

‍

1. Stabilitet og kontinuitet

Stabilitet er et tungtveiende hensyn i norsk rettspraksis. Retten vurderer blant annet:

• Hvem som har hatt den daglige omsorgen
• Hvor barnet har hatt sitt primære hjem
• Tilknytning til nærmiljø, skole og venner
• Risiko for brudd i etablerte relasjoner

Særlig for yngre barn vil kontinuitet ofte ha stor betydning. Her kan du lese hva som gjelder ved barnefordeling når barna er små.

‍

2. Foreldrenes omsorgsevne

Foreldrenes evne til omsorg vurderes bredt og inkluderer:

• Evne til å gi følelsesmessig støtte
• Evne til å skape struktur og forutsigbarhet
• Grensesetting og trygghet
• Psykisk stabilitet
• Evne til å skjerme barnet fra konflikt

En sentral del av vurderingen er også foreldrenes samarbeidsevne. Dersom en forelder aktivt motarbeider barnets kontakt med den andre, kan dette svekke vedkommendes sak.

‍

3. Barnets rett til medvirkning

Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem. Etter barneloven skal barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, få anledning til å uttale seg.

Jo eldre og mer modent barnet er, desto større vekt får barnets mening.

Likevel er det viktig å presisere: Barnet har ikke beslutningsmyndighet. Retten skal foreta en selvstendig vurdering av hva som er best.

‍

4. Risiko, vold og andre belastninger

Dersom det foreligger:

• Vold eller trusler
• Rusproblematikk
• Alvorlig psykisk sykdom
• Høyt og vedvarende konfliktnivå

vil dette kunne få avgjørende betydning. Barnets behov for trygghet og beskyttelse går foran hensynet til lik fordeling eller foreldrenes ønsker. I saker med påstander om vold foretar retten en særskilt risikovurdering.

‍

Delt fast bosted – når er det barnets beste?

Delt fast bosted innebærer at barnet bor fast hos begge foreldre og at beslutninger tas i fellesskap. I denne artikkelen kan du lese mer om de ulike fordelingsmodellene.

Retten vurderer blant annet:

• Bor foreldrene nær hverandre?
• Klarer de å samarbeide?
• Tåler barnet hyppige overganger?
• Ønsker barnet selv en slik løsning?

Dersom konflikten er høy, kan delt bosted skape mer belastning enn trygghet.

‍

Typiske misforståelser om barnets beste

Det finnes flere vanlige misforståelser:

‍

«Barnet skal alltid bo mest hos mor.»

Det finnes ingen slik hovedregel. Foreldre er rettslig likestilt.

Her kan du lese mer om likevekt i foreldreansvar og fars rettigheter ved barnefordeling.

‍

«Lik tid er alltid mest rettferdig.»

Rettferdighet mellom foreldre er ikke vurderingstemaet. Det avgjørende er barnets behov.

‍

«Barnet kan velge fritt når det blir 12 år.»

Barnets mening skal tillegges stor vekt fra denne alderen, men retten tar den endelige avgjørelsen.

‍

Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige?

Før saken kan bringes inn for domstolen, må foreldrene møte til mekling. Dersom mekling ikke fører frem, kan saken tas til retten.

Retten kan:

• Oppnevne sakkyndig psykolog
• Gjennomføre samtaler med barnet
• Innhente dokumentasjon
• Avholde hovedforhandling

Prosessen kan være både juridisk og følelsesmessig krevende.

Ønsker du en grundig gjennomgang av hvordan en rettssak om barnefordeling foregår, hvilke faser saken går gjennom og hva du bør forberede deg på, kan du lese denne artikkelen.

‍

Oppsummering

Barnets beste er en rettslig standard som krever en konkret og fremtidsrettet helhetsvurdering i hver enkelt sak. Viktige momenter er:

• Stabilitet og kontinuitet
• Omsorgsevne
• Samarbeid
• Barnets mening
• Risiko og trygghet

I barnefordelingssaker er det ikke foreldrenes rettigheter som står i sentrum - det er barnets behov for trygghet, utvikling og forutsigbarhet.

‍

Trenger du hjelp eller juridisk rådgiving i en barnefordelingssak? Kontakt våre advokater for en uforpliktende og gratis samtale.