Å kjøpe bolig er for de fleste den største økonomiske avgjørelsen i livet. Når boligen viser seg å ha alvorlige feil som ikke ble opplyst om, kan du i noen tilfeller heve hele kjøpet. Men hva betyr det egentlig å heve et boligkjøp, og når har du rett til det?

‍

Hva innebærer det å heve et boligkjøp?

Når et boligkjøp heves, betyr det at kjøpsavtalen opphører. Boligen overføres tilbake til selger, og du får kjøpesummen tilbake. Partene skal i utgangspunktet stilles som om kjøpet aldri hadde funnet sted – du skal få kompensasjon for eventuelle berikelse du har påført boligen gjennom oppussingsarbeider, men fratrekk for nytten du har hatt av boligen. Et hevingsoppgjør er imidlertid en inngripende rettslig handling, og det stilles derfor strenge krav for at du skal få medhold.

‍

Når kan du kreve å heve kjøpet?

For å kunne heve et boligkjøp må det foreligge en mangel som innebærer et vesentlig avtalebrudd.  Det vil si at mangelen må være så alvorlig at den utgjør et klart brudd på avtalen og gjør at det er urimelig å forvente at du som kjøper skal være bundet av kontrakten.

‍

Når regnes en mangel som et vesentlig avtalebrudd?

Det må gjøres en konkret vurdering for å fastslå om grensen for "vesentlig" er oppnådd. I vurderingen vektlegges blant annet følgende momenter:

• Mangelens betydning for kjøper: Har feilen stor innvirkning på bruken av boligen?
• Økonomisk omfang: Hvor mye utgjør mangelen i verdi, sammenlignet med kjøpesummen?
• Kjøpers berettigede forventning: Hva kunne du som kjøper med rimelighet forvente av boligen? Dette kan variere blant annet ettersom eiendommen er ny eller gammel, er markedsført med høy eller lav standard, eller har kostet mye eller lite relativt sett.
• Om prisavslag er et adekvat alternativ: Dersom prisavslag vil gjenopprette de økonomiske konsekvensene av kontraktsbruddet, og fungere som en full økonomisk kompensasjon, skal det mye til å kreve heving.

Typiske eksempler på mangler som kan gi grunnlag for heving inkluderer omfattende fukt- og råteskader, ulovlig bygging eller konstruksjonsfeil som forkorter boligens levetid betraktelig.

‍

Hvordan går du frem?

Dersom du vurderer å heve boligkjøpet, er det viktig å handle raskt og dokumentere alt. Følg disse stegene:

‍

1. Reklamer skriftlig: Meld fra til selger så snart du oppdager mangelen. Dette må gjøres innen rimelig tid – normalt innen 2–3 måneder. Dersom du ønsker å heve, må du gi beskjed om dette innen samme frist. Det er ikke nødvendig hvis du kun krever prisavslag eller erstatning.‍

‍

2. Dokumenter manglene grundig: Bruk fagkyndige, som takstmenn eller byggtekniske rådgivere, til å dokumentere skadene. Bilder, rapporter og e-poster kan være viktige bevis.‍

‍

‍3. Søk juridisk bistand: Heving er en krevende prosess. En advokat med erfaring i eiendomstvister kan vurdere om vilkårene er oppfylt og føre saken for deg, om nødvendig i retten. Jo tidligere advokaten er involvert, jo bedre råd vil du kunne få til å navigere saken.

‍

Trenger du advokathjelp?

Å heve et boligkjøp er mulig, men kun når det foreligger en mangel som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som gjør at det er urimelig å forvente at du skal stå ved avtalen. Dersom du er usikker på dine rettigheter, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat med erfaring innen boligkjøp.

‍

Å starte i ny jobb er spennende – men også litt usikkert. Mange arbeidsgivere benytter prøvetid for å se om du passer i stillingen og miljøet. Samtidig gir prøvetiden også deg som arbeidstaker mulighet til å vurdere om jobben svarer til forventningene. Men hva skjer dersom arbeidsforholdet avsluttes i denne perioden? Her får du en oversikt over hva som gjelder ved oppsigelse i prøvetid.

‍

Hva betyr prøvetid?

Prøvetid er en avtalt periode, vanligvis inntil seks måneder, hvor arbeidsgiver og arbeidstaker har en noe enklere adgang til å avslutte arbeidsforholdet. Dette må være skriftlig avtalt i arbeidskontrakten.

Hensikten er å gi begge parter tid til å vurdere om ansettelsen fungerer som ønsket – både faglig og sosialt.

‍

Når kan du sies opp i prøvetiden?

Selv om terskelen for oppsigelse er lavere i prøvetiden, betyr ikke det at arbeidsgiver står fritt. Oppsigelse må fortsatt være saklig, og grunnen må ha sammenheng med:

• Tilpasning til arbeidet
• Faglig dyktighet
• Pålitelighet
• En annen saklig grunn

Oppsigelse på andre grunnlag som sykdom, graviditet, medlemskap i fagforening eller andre bagatellmessige forhold er ikke lov – selv i prøvetiden.

‍

Hva er oppsigelsesfristen i prøvetiden?

Dersom ikke annet er avtalt i kontrakten, er den lovbestemte oppsigelsesfristen i prøvetiden 14 dager, regnet fra datoen oppsigelsen blir levert. Dette gjelder både om det er du eller arbeidsgiver som sier opp. Denne fristen løper fra det tidspunkt oppsigelsen faktisk er mottatt, ikke når den er sendt.

‍

Hvordan skal en oppsigelse skje?

Selve oppsigelsen skal være skriftlig og skal inneholde:

• Informasjon om retten til å kreve forhandlinger og søksmål
• Fristene for å gjøre dette
• Hvem som er arbeidsgiver
• Eventuell rett til å stå i stillingen

Dersom arbeidsgiver ikke følger kravene til form og innhold, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig. Arbeidsgiver må også kalle inn til et drøftelsesmøte før beslutningen om oppsigelse blir tatt. Under drøftelsesmøtet skal arbeidsgiver redegjøre for hvorfor en oppsigelse vurderes, og hvilke forhold som ligger til grunn for denne vurderingen.

‍

Arbeidsgiver har aktivitetsplikt i prøveperioden

I prøvetiden skal arbeidsgiver følge opp den nyansatte. Dette innebærer blant annet at du som arbeidstaker skal få nødvendig opplæring, tydelige instrukser og veiledning.

Utilstrekkelig oppfølgning kan være et moment i vurderingen av om en oppsigelse er usaklig. Dersom dette er tilfelle, vil oppsigelsen regnes som ugyldig.

Det anbefales at arbeidsgiver holder jevnlige oppfølgingsmøter gjennom prøvetiden, og at det føres skriftlige referater fra disse møtene. Dette gir både arbeidsgiver og arbeidstaker en felles forståelse for hva som er forventet, og hvordan utviklingen vurderes.

‍

Kan du bestride en oppsigelse i prøvetiden?

Hvis du mener at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet, har du rett til å kreve forhandlinger innen to uker etter at du har mottatt oppsigelsen. Dersom saken ikke løses i forhandlingene, kan du gå til rettssak.

Du har i utgangspunktet ikke rett til å stå i stillingen mens saken behandles, slik man ofte har etter prøvetiden. Men det kan likevel gis rett til dette dersom retten mener det er grunnlag for det.

‍

Hva hvis det er arbeidstaker som vil si opp?

Som arbeidstaker står du fritt til å si opp også i prøvetid, men du må forholde deg til oppsigelsesfristen. I noen tilfeller kan det være verdt å drøfte avslutningen med arbeidsgiver for å finne en god løsning for begge parter.

‍

Råd hvis du står i en oppsigelsessituasjon

• Be om skriftlig begrunnelse for oppsigelsen
• Sjekk arbeidskontrakten nøye – spesielt om prøvetid er avtalt, og hva som står om oppsigelsesfrister
• Reager innen fristene hvis du mener oppsigelsen er ugyldig

Prøvetiden gir arbeidsgiver noe enklere adgang til oppsigelse, men det betyr ikke at man står uten rettigheter. En oppsigelse må være saklig, og arbeidstaker har rett til å få vurdert saken nærmere hvis man er uenig. Ved å kjenne til reglene står man sterkere dersom arbeidsforholdet tar en uventet vending.

Book gjerne et gratis møte med våre arbeidsrettsadvokater – hvis du ønsker en vurdering av din sak.

‍

Når ferier nærmer seg, blir barnefordeling et viktig tema for mange skilte eller separerte foreldre. Ferier gir mulighet til å tilbringe sammenhengende og verdifull tid med barna, men de kan også by på utfordringer og uenigheter.

‍

Hva sier loven om feriesamvær?

Foreldre står i stor grad fritt til å avtale hvordan samværet skal fordeles i ferier. Dersom det ikke finnes en avtale, gjelder de vanlige samværsreglene – som normalt ikke gir utfyllende bestemmelser om ferie. Derfor anbefales det å inngå skriftlige avtaler som tydelig regulerer hvem barnet skal være hos i ferier som sommer, jul, påske og høstferie.

‍

Typiske løsninger for feriesamvær

Det finnes ingen løsning som passer alle, men vi ser ofte slike ordninger:

• Sommerferie: Ofte deles ferien i to, slik at hver forelder får like lange perioder. Noen velger å rullere på hvem som får første og siste del av ferien hvert år.
• Jul og nyttår: Mange velger å dele julen i to perioder – f.eks. fra lille julaften til 1. juledag og deretter fra 1. juledag til nyttår.
• Påske og høstferie: Disse feriene deles ofte annenhver gang, slik at barna får oppleve disse feriene med begge foreldrene over tid.

Avtalene kan være fleksible, men samtidig så konkrete at de unngår misforståelser. Tydelighet forebygger konflikter.

‍

Viktigheten av god planlegging

God ferieplanlegging handler ikke bare om logistikk, men også om å skape forutsigbarhet og trygghet for barnet. Barn trives gjerne best når de vet hva som skal skje, og hvem de skal være sammen med. Planlegg derfor i god tid, og informer barnet så snart dere har en avtale på plass. Gi også rom for at barnet kan uttrykke egne ønsker, særlig hvis barnet er eldre.

‍

Uenighet om ferieavtaler

Dersom dere ikke blir enige, kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. Der får dere hjelp til å forhandle frem en avtale i et trygt og nøytralt miljø. Hvis dette ikke fører frem, kan saken bringes inn for retten, som da vil avgjøre hvordan ferien skal deles med utgangspunkt i barnets beste.

Retten vil blant annet se på barnets behov for stabilitet, relasjonen til hver av foreldrene og om begge foreldre tilrettelegger for godt samarbeid.

‍

Kan den ene forelderen reise med barnet til utlandet?

Ja, men det krever samtykke fra den andre forelderen dersom dere har felles foreldreansvar. Det gjelder også for kortere feriereiser. Manglende samtykke kan få alvorlige konsekvenser – både rettslig og praktisk.

Et skriftlig samtykke anbefales alltid, og det er lurt å avtale detaljer som reiseperiode, destinasjon, kontaktmuligheter og eventuell deling av utgifter.

‍

Tips for et godt samarbeid i feriene

• Vær ute i god tid – unngå siste liten-avklaringer
• Tenk fleksibilitet – ting kan skje, og det er lurt å kunne tilpasse seg
• Ha barnets behov i sentrum – barnets trivsel bør veie tyngst
• Hold kommunikasjonen saklig og respektfull – uansett forholdet mellom dere som foreldre

‍

Behov for advokathjelp?

Barnefordeling i ferier krever planlegging, samarbeid og tydelige avtaler. Målet bør alltid være å skape trygge og gode rammer for barnet, slik at feriene blir en positiv opplevelse for alle parter.

Dersom det oppstår uenigheter som ikke lar seg løse gjennom familievernkontoret, kan man også kontakte en advokat innen barnefordeling for veiledning og bistand.

‍