Kundecaser

I april 2021 ble DNB ilagt en bot på 400 millioner kroner av Finanstilsynet grunnet mangler ved
sine antihvitvaskingsrutiner.

Siden den gang har DNB intensivert sitt arbeid med kundeidentifikasjon og -kontroll (KYC). Denne opptrappingen synes å ha hatt utilsiktede konsekvenser for enkelte kunder, ved at DNB som ledd i dette hvitvaskingsarbeidet har sagt opp flere kundeforhold.

‍

Kunde vant frem i retten

Vi har bistått flere kunder i sak mot DNB, der DNB har sagt opp kundeforholdet fordi de mener at kundene ikke etterlever hvitvaskingsreglene i tilstrekkelig grad.

Nylig bistod vi en næringsdrivende i Oslo tingrett i sak mot DNB, der DNB hadde sagt opp kundeforholdet fordi de mente at det ikke kunne gjennomføres tilfredsstillende kundekontroller i henhold til hvitvaskingsloven. Det ble blant annet vist til at kunden vår hadde ervervet eiendom i Dubai for ca 10 år siden og at kunden ikke kjente til pengenes opprinnelse. Det ble anlagt søksmål mot DNB med krav om at DNB sin avgjørelse om oppsigelse var ugyldig.
‍

Etter to års kamp, trakk DNB oppsigelsen og vi ble tilkjent fulle saksomkostninger av retten.

‍

Bankens ansvar og de alvorlige konsekvensene for kunder

DNB har kompetanse og myndighet til å si opp foretak og personer og på den måten avslutte kundeforholdet i en bank. Med denne myndigheten følger et stort ansvar. Det kan ha uante konsekvenser for et foretak å miste sin bankforbindelse/bankkonto. I verste fall kan en slik beslutning innebære kroken på døra for et foretak.

‍

Feilbehandling og behovet for juridisk bistand

Det synes som om mange kunder har blitt et utilsiktet offer for DNBs økte fokus på KYC-aktiviteter, der bankens behov for å demonstrere handling, har gått på bekostning av korrekt saksbehandling.
‍

Vi anbefaler deg derfor å engasjere advokat for å gå i sømmene på grunnlaget for en oppsigelse. Kontakt oss gjerne for en samtale med en av våre erfarne advokater - det er helt gratis!

Insa advokater bisto nylig en kunde i en sak der Utlendingsmyndighetene hadde besluttet å tilbakekalle statsborgerskapet hans. På vegne av klienten, brakte vi saken inn for tingretten og anførte at vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap var ugyldig.

‍

Tingretten var enig i vår vurdering, og klienten fikk både beholde statsborgerskapet sitt og dekket sakskostnadene sine.

‍

Sakens bakgrunn

Kunden kom først til Norge i 2008 da han søkte asyl. Den gang fikk han avslag på asylsøknaden. I søknaden hadde han oppgitt feil navn og feil beskyttelsesbehov, men dette ble ikke avdekket på dette tidspunktet. Kunden kom til Norge igjen i 2012 og søkte da om familieinnvandring. Familieinnvandring ble innvilget, og i 2016 ble søknad om statsborgerskap innvilget.
‍

I 2023 fikk kunden brev fra UDI, med informasjon om at de hadde truffet vedtak om å tilbakekalle statsborgerskapet hans. Kunden hadde da bodd i Norge i 14 år, og vært statsborger i 8 år. UDI hadde avdekket at kunden, i forbindelse med familieinnvandringssøknaden i 2012, hadde oppgitt feil navn og feil beskyttelsesbehov i asylsøknaden i 2008, og at han hadde unnlatt å opplyse om tidligere opphold i Norge. Vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap ble opprettholdt av UNE.
‍

Insa advokater brakte vedtaket inn for tingretten

Insa advokater brakte vedtaket om tilbakekall inn for retten og anførte at vedtaket var ugyldig. På vegne av klienten, anførte vi at de manglende opplysningene ikke hadde direkte betydning for innvilgelsen av statsborgerskapet, og at dette derfor ikke kunne føre til tilbakekall av statsborgerskapet. For det andre ble det anført at tilbakekallet var uforholdsmessig og at unntaket i statsborgerloven § 26 fjerde ledd måtte komme til anvendelse.
‍

Uforholdsmessig inngrep

Retten konkluderte med at vår klient skulle få beholde statsborgerskapet fordi det ville være uforholdsmessig å trekke det tilbake. Retten trakk frem at saken ikke gjaldt en pågående løgn, men en uriktig opplysning på et tidlig stadium i saken, som senere ble frafalt. Med andre ord hadde saken en redusert alvorlighetsgrad sammenliknet med normaltilfellene i tilbakekallssaker. Dessuten har klienten hatt lang botid i Norge. Han har lært seg norsk, vært i full jobb og fått norske venner. I tillegg har han vært ektemann og bonuspappa i en norsk familie. Foruten den uriktige opplysningen i forbindelse med asylsøknaden i 2008, har han vært en lovlydig borger og er godt integrert.

‍

Det var også et moment i vurderingen at vår klient straks innrømmet sine feil og samarbeidet med UDI da de uriktige opplysningene som ble gitt i asylsøknaden ble avdekket. På bakgrunn av helhetsvurderingen, kom retten til at tilbakekallet utgjorde et uforholdsmessig inngrep overfor saksøker, og vedtaket og beslutningen fra UNE ble kjent ugyldig. Vår klient ble også tilkjent fulle saksomkostninger.

‍