This is some text inside of a div block.
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.
Foreldelsesfrist for pengekrav – Komplett guide

Å forstå foreldelsesfrister for pengekrav er essensielt for både kreditor (kravshaver) og debitor (skyldner). Foreldelse innebærer at et krav bortfaller etter en viss tid, noe som betyr at kreditor mister retten til å inndrive pengekravet. Dette er regulert i foreldelsesloven.

Hva er foreldelse?

Foreldelse betyr at retten til å kreve inn en gjeld forsvinner etter en viss tid. Dette er lovbestemt og finnes for å sikre at krav ikke kan kreves inn mange år etter at de oppsto.

Når et krav foreldes, betyr det at personen som skylder penger ikke lenger har en juridisk plikt til å betale, selv om gjelden opprinnelig var gyldig.

Den alminnelige foreldelsesfristen

Den generelle fristen for foreldelse av pengekrav er 3 år. Når fristen på tre år gjelder, betyr det at hvis noen skylder deg penger, må du kreve dem tilbake innen tre år, ellers mister du retten til å få dem tilbake. Som hovedprinsipp starter fristen å løpe når kravet forfaller.

Eksempel: Hvis du låner ut penger til en venn den 1. januar 2025, og dere ikke har avtalt en bestemt tilbakebetalingsdato, vil kravet ditt foreldes den 1. januar 2028.

Unntak fra den alminnelige fristen

Noen typer krav har lengre frister. For eksempel:

  • Krav med skriftlig avtale (gjeldsbrev) som typisk inkluderer banklån  – Hvis du har en skriftlig avtale om lånet, kan foreldelsesfristen være 10 år.
  • Erstatningskrav – Dersom du krever erstatning for en skade, kan det være spesielle regler som gir en lengre frist, opptil 20 år i visse tilfeller.

Hva hvis du ikke visste om kravet?

I tilfeller hvor man ikke har vært klar over kravet, kan det gis en tilleggsfrist på ett år fra den dagen man fikk eller burde ha skaffet seg slik kunnskap, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. For kontraktsforpliktelser er det en absolutt grense på 13 år fra forfallstidspunktet, som inkluderer den alminnelige fristen på tre år pluss en mulig forlengelse på ti år.

Avbrytelse av foreldelsesfristen

Foreldelsesfristen kan avbrytes på flere måter. Den vanligste metoden er å ta rettslige skritt mot skyldneren, for eksempel ved å sende en forliksklage eller stevning. Fristen kan også avbrytes dersom skyldneren erkjenner kravet, enten ved å betale deler av det skyldige beløpet eller på annen måte anerkjenner gjelden.

Absolutte foreldelsesfrister

For erstatningskrav utenfor kontrakt gjelder en absolutt foreldelsesfrist på 20 år fra den skadegjørende handlingen eller ansvarsgrunnlaget opphørte, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 2. Dette betyr at selv om kreditor ikke har vært klar over skaden eller den ansvarlige, kan kravet ikke fremmes etter 20 år. Det finnes unntak for personskader under visse omstendigheter, hvor det ikke gjelder noen absolutt frist.

Hvordan unngå at kravet foreldes?

Hvis du vil sørge for at du ikke mister retten til pengene dine, kan du avbryte foreldelsesfristen. Dette kan gjøres på to måter:

  1. Kreve inn pengene på en offisiell måte
    • Sende en betalingspåminnelse eller purring
    • Engasjere et inkassobyrå
    • Ta saken til forliksrådet eller domstolen
  2. At skyldneren bekrefter at han eller hun skylder deg penger
    • Betaler en del av kravet
    • Skriftlig eller muntlig bekrefter at gjelden fortsatt finnes

Hvis foreldelsesfristen blir avbrutt, starter en ny frist å løpe fra dette tidspunktet.

Det er lurt å kjenne til foreldelsesreglene

Å ha kjennskap til foreldelsesreglene, er avgjørende for både kreditorer og debitorer. For kreditor sikrer det at man tar nødvendige skritt for å inndrive krav før de foreldes. For debitor kan det bety at man unngår å betale krav som ikke lenger er gyldige.

Vi har forståelse for at reglene rundt foreldelse kan være komplekse. Hvis du er usikker på hva som gjelder i din situasjon, kan det være lurt å snakke med en advokat med erfaring innen pengekravsrett.

Advokat innen trafikksaker

En advokat som spesialiserer seg på trafikksaker tilbyr juridisk bistand til personer involvert i trafikkrelaterte hendelser, enten det gjelder straffesaker som promillekjøring og fartsoverskridelser, eller erstatningssaker etter trafikkulykker. Da er man trygg på at man får god veiledning og representasjon gjennom hele prosessen.

Advokatbistand i trafikksaker

I saker som omhandler trafikklovbrudd, kan konsekvensene være alvorlige, inkludert tap av førerkort, bøter eller fengselsstraff. Advokater med spesialisering i trafikksaker bistår klienter i saker som for eksempel omhandler:

  • Fartsoverskridelser
  • Ruspåvirket kjøring
  • Ulovlig forbikjøring
  • Ulovlig mobilbruk
  • Tap av førerkort

Her er det vanlig at en advokat gir råd om rettigheter og potensielle konsekvenser, bistår i evaluering av bevis og omstendigheter for å sikre en rettferdig behandling, samt representasjon av klienten i retten.

Erstatningssaker etter trafikkulykker

Hvis man har vært involvert i en trafikkulykke kan det oppstå komplekse spørsmål knyttet til erstatning for personskader og økonomiske tap. Advokater med erfaring innen trafikksaker kan hjelpe med:

  • Dokumentasjon av skader for å sikre at alle fysiske og psykiske skader blir korrekt dokumentert
  • Forhandling med forsikringsselskaper for å oppnå en rettferdig erstatning for tapte inntekter, behandlingsutgifter og andre relaterte kostnader
  • Å representere klienten i retten dersom en minnelig løsning ikke oppnås

Hvorfor velge en spesialisert advokat?

Trafikksaker kan være juridisk komplekse og en stor belastning for de som er involverte. En spesialisert advokat har inngående kunnskap om både trafikkregler og erstatningsrett og kan gi deg best mulig støtte gjennom hele prosessen.

Ved å engasjere en advokat med erfaring innen trafikksaker, kan man navigere gjennom de juridiske utfordringene på en mer effektiv måte og sikre at ens rettigheter blir ivaretatt på bestmulig måte.

Hvis du har spørsmål eller ønsker å snakke om en sak, kan du kontakte oss i Insa advokater – helt kostnadsfritt.

Barnevernet og foreldres rettigheter – Dette må du vite

Som forelder kan det være utfordrende å navigere i barnevernssaker. Det er derfor viktig å være klar over hvilke rettigheter du har gjennom hele prosessen. Her er en oversikt over sentrale rettigheter for foreldre i møte med barnevernet.

Rett til informasjon og medvirkning

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, vurderer de om det er grunnlag for å starte en undersøkelse. Foreldre har rett til å bli informert om denne prosessen og til å uttale seg. Barnevernet skal legge til rette for at foreldre kan medvirke i saken.

Rett til innsyn i dokumenter

Som part i en barnevernssak har du som hovedregel rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette innebærer at du kan be om å få lese gjennom de relevante papirene i saken.

Det finnes noen unntak, for eksempel hvis innsyn kan hindre sakens oppklaring eller hvis dokumentene inneholder sensitive opplysninger om andre personer. Dersom barnevernet nekter deg innsyn, skal dette begrunnes skriftlig, og vedtaket kan påklages.

Rett til advokatbistand

Du har rett til å la deg bistå av advokat på alle trinn i saksbehandlingen. I saker der barnevernet vurderer tvangstiltak, som omsorgsovertakelse, har du krav på fri rettshjelp uavhengig av inntekt. Dette sikrer at dine rettigheter blir ivaretatt på en best mulig måte.

Rett til å klage på vedtak

Etter at barnevernet har avsluttet sin undersøkelse, fattes det et vedtak som kan innebære henleggelse av saken eller iverksettelse av tiltak. Hvis du er uenig i vedtaket, har du rett til å klage.

Selve klagen sendes til barnevernet, som deretter vurderer saken på nytt. Hvis barnevernet opprettholder sitt vedtak, sendes klagen videre til statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Rett til samvær

Hvis det fattes vedtak om omsorgsovertakelse, har du som forelder rett til samvær med barnet, med mindre annet er bestemt. Barneverns- og helsenemnda fastsetter omfanget av samværet basert på hva som anses å være til barnets beste.

Barnets rettigheter

Barnet har også rettigheter i barnevernssaker. Barn som er i stand til å danne egne synspunkter, har rett til å medvirke i sin egen sak. Dette innebærer at barnet har rett til å få informasjon, uttale seg og bli hørt av barnevernet. Barnets meninger skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Ønsker du bistand i din sak?

Å være kjent med dine rettigheter som forelder i barnevernssaker er avgjørende for å kunne ivareta både dine egne og barnets interesser på en best mulig måte. Dersom du føler deg usikker eller urettferdig behandlet, kan det være lurt å søke råd hos en erfaren barnevernsadvokat.

Nekter selger å heve bilkjøpet? Dette bør du vite

Å oppdage feil eller mangler på en nyinnkjøpt bil kan være frustrerende, spesielt hvis selgeren nekter å heve kjøpet. Det er viktig å vite hvilke rettigheter du har som kjøper og hvilke steg du kan ta for å løse situasjonen.

Bilkjøp reguleres av ulike lover

Når du kjøper en bil, har du som privatperson rettigheter i henhold til enten forbrukerkjøpsloven (ved kjøp fra forhandler) eller kjøpsloven (ved kjøp fra privatperson). Har du kjøpt en bil fra en privatperson, må mangelen være vesentlig for at du skal kunne heve kjøpet. Har du derimot kjøpt fra en bilforhandler, er loven gunstigere for deg som kjøper. Dette gjelder uansett om man har kjøpt en ny bil eller en bruktbil fra en forhandler.

Når har bilen en mangel?

Bilen skal leveres i avtalt stand og ha det utstyret og de funksjonene som selgeren har oppgitt i forbindelse med salget, enten salget skjer gjennom en forhandler eller en privatperson. Hva du kan forvente, avhenger blant annet av opplysninger i salgsannonsen, kjøpekontrakten, tilstandsrapporten og annen informasjon fra selgeren.

Selgeren har et særskilt ansvar for opplysningene som gis om bilen. Dersom selgeren gir uriktige opplysninger eller unnlater å informere om viktige forhold, kan dette anses som en mangel.

Dine rettigheter

Hvis bilen har en mangel som ikke var opplyst om ved kjøpet, kan du ha krav på:

  • Retting: Selgeren reparerer feilen uten kostnad for deg.
  • Omlevering: Få en tilsvarende bil som er fri for mangler.
  • Prisavslag: Få en reduksjon i prisen som tilsvarer mangelen.
  • Heving av kjøpet: Returnere bilen og få pengene tilbake.

Har bilen en mangel, skal selger som hovedregel få mulighet til å rette mangelen. Hvis ikke dette er mulig, kan omlevering være et alternativ. I praksis skjer dette oftest ved kjøp av nyere biler. Hvis retting eller omlevering ikke er aktuelt, kan det være aktuelt med et prisavslag. Avslaget beregnes ut fra bilens verdi med og uten mangelen.

I noen tilfeller er mangelen av så stor betydning at heving kan bli aktuelt. Har du kjøpt bil fra en privatperson, skal det mer til for å kunne heve kjøpet, da må mangelen være vesentlig. Har du kjøpt fra forhandler, kreves at mangelen ikke er uvesentlig. Da må selgeren bevise at mangelen er uvesentlig. Det er altså enklere å heve et bilkjøp som forbruker hvis du har kjøpt av en forhandler/næringsdrivende, enn ved kjøp fra privatpersoner.

Husk fristene for reklamasjon

Reklamasjon innebærer at du informerer selgeren om mangelen. Dette bør gjøres skriftlig for å ha dokumentasjon. Det er to frister å forholde seg til:

  • Relativ frist: Innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.
  • Absolutt frist: To år etter at du mottok bilen, eller fem år hvis bilen er kjøpt fra forhandler.

Det er viktig å overholde begge fristene for å beholde dine rettigheter.

Hva gjør du hvis selgeren nekter å heve kjøpet?

En bil med feil kan føre til betydelige kostnader, og utgifter til advokat og rettssaker kan bli svært høye. Siden hver bilsak er unik, kan det være lurt å kontakte en biladvokat for å få en gratis vurdering av din sak.

Samlivsbrudd med felles barn? Dette er dine rettigheter
Et samlivsbrudd kan være krevende og emosjonelt, spesielt når det er felles barn involvert. Som foreldre har dere ikke bare ansvar for å sikre barnets beste, men dere har også rettigheter og plikter i forbindelse med avgjørelse om barnefordeling og økonomisk støtte. Denne artikkelen gir en oversikt over hvilke rettigheter du har som forelder i Norge når du går gjennom et samlivsbrudd.

1. Barnets beste – alltid førsteprioritet

Når det gjelder avgjørelser om barn ved samlivsbrudd, er barnets beste alltid det viktigste prinsippet. Dette gjelder både ved frivillige avtaler mellom foreldrene og ved rettslige avgjørelser. Barnets behov for stabilitet, tilhørighet og trygghet veier tyngst, og barnets egen mening blir tillagt vekt, spesielt hvis barnet er over 7 år.

2. Foreldreansvar

Foreldreansvar handler om rettigheter og plikter knyttet til barnets oppdragelse og omsorg. Hvis dere har hatt felles foreldreansvar før bruddet, fortsetter dette som hovedregel etter bruddet. Det er imidlertid mulig å inngå egne avtaler dersom dere ønsker å endre dette. Skulle det oppstå uenighet, kan saken bringes inn for retten.

3. Fast bosted for barnet

Foreldrene må bli enige om hvor barnet skal ha sin faste bostedsadresse. Alternativene er:

  • Fast bosted hos én forelder: Barnet bor hovedsakelig hos én forelder, mens den andre har samværsrett.
  • Delt bosted: Barnet bor like mye hos begge foreldrene. Dette krever at foreldrene samarbeider godt og bor i nærheten av hverandre.

Dersom foreldrene ikke blir enige om fast bosted, kan saken avgjøres av domstolen.

4. Samværsrett – rett til kontakt med barnet

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, med mindre det er sterke grunner som taler imot dette. Omfanget av samværet kan avtales mellom foreldrene, og en vanlig ordning kan være annenhver helg og en fast ukedag, pluss en fordeling av ferier og høytider.

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet, kan samværet fastsettes av domstolen. Barnets mening vil også her bli hørt.

5. Økonomisk støtte – barnebidrag

Ved samlivsbrudd er det vanlig at den forelderen barnet ikke bor fast hos, betaler barnebidrag til den andre. Størrelsen på barnebidraget avhenger blant annet av:

  • Foreldrenes inntekt
  • Barnets behov
  • Omfanget av samvær

NAV kan hjelpe med å beregne og kreve inn barnebidrag dersom foreldrene ikke klarer å bli enige.

6. Mekling ved uenighet

Før en sak om barnefordeling kan bringes inn for retten, må foreldrene gjennomføre mekling. Meklingen skal hjelpe dere med å finne frem til løsninger som er til det beste for barnet. Mekling er obligatorisk for foreldre med felles barn under 16 år.

7. Når rettsapparatet blir nødvendig

Hvis dere ikke klarer å komme til enighet gjennom dialog eller mekling, kan saken avgjøres i retten. Retten tar da stilling til foreldreansvar, fast bosted og samvær basert på barnets beste. Det er lurt å søke juridisk bistand dersom en rettssak blir nødvendig.

8. Barnets rett til å bli hørt

Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Hvor mye vekt barnets mening tillegges, avhenger av barnets alder og modenhet. For barn over 12 år legges det stor vekt på hva de selv ønsker.

9. Praktiske tips for en bedre prosess
  • Kommunikasjon: Forsøk å ha en åpen og respektfull dialog med den andre forelderen.
  • Juridisk hjelp: Kontakt en advokat med kompetanse innen familierett for å få råd og veiledning.
  • Barnets perspektiv: Husk at det som er best for barnet, bør være den viktigste prioriteten gjennom hele prosessen.

Oppsummering

Ved et samlivsbrudd er det viktig å være klar over rettighetene og pliktene du har som forelder. Ved å sette barnets beste først og søke gode løsninger i fellesskap, kan dere bidra til at overgangen blir enklere både for barnet og dere selv. Husk at det finnes hjelp og støtte tilgjengelig – enten det er gjennom mekling, advokater eller offentlige tjenester som NAV.

Samlivsbrudd er krevende, men med riktig informasjon og støtte kan dere navigere gjennom situasjonen på en måte som ivaretar både barnet og foreldrene. Kontakt oss for en samtale med en av våre erfarne advokater.

Tatt for promillekjøring? Insa advokater
Promillekjøring er et alvorlig trafikklovbrudd som kan få store konsekvenser, både juridisk og personlig, og i verste fall kan det føre til personskader. Hvis du har blitt tatt for promillekjøring, er det viktig å forstå hvilke rettigheter og plikter du har, og hvordan en advokat kan hjelpe deg i prosessen. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over hva som skjer etter en promillekjøring og hvorfor det kan være lurt å kontakte en advokat som spesialiserer seg på slike saker.

Hva er promillekjøring?

Promillekjøring innebærer at du kjører et motorisert kjøretøy med en alkoholpromille i blodet som overstiger den lovlige grensen i Norge. Grensen for promillekjøring er 0,2 promille. Dette betyr at selv små mengder alkohol kan føre til lovbrudd.

Grensene gjelder også for andre rusmidler enn alkohol, og en eventuell påvirkning kan bli vurdert gjennom en blodprøve eller legeundersøkelse.

Hva skjer når du blir tatt for promillekjøring?

1. Stans av politiet

Politiet kan stanse deg for kontroll hvis de mistenker promillekjøring eller gjennomfører rutinemessige kontroller. Hvis du blåser positivt på en alkometertest, kan du bli bedt om å ta en blodprøve for å fastslå det eksakte promillenivået.

2. Beslag av førerkort

I de fleste tilfeller vil politiet beslaglegge førerkortet ditt på stedet dersom du har kjørt med promille. Førerkortbeslaget er midlertidig frem til det foreligger en endelig avgjørelse i saken. Endelig lengde på beslaget er avhengig av promilleverdien og alvorlighetsgraden av situasjonen.

Du kan alltid nekte å godta beslaget på stedet. Spørsmålet om beslag skal tas, blir da sendt til rettslig behandling i retten, og en dommer vil ta endelig standpunkt til om førerkortet skal midlertidig beslaglegges. Et midlertidig beslag varer frem til saken er endelig avgjort av retten i en hovedsak. Som et utgangspunkt anbefaler vi at du nekter å godta beslaget hvis du er usikker i situasjonen, slik at spørsmålet blir rettslig prøvd. Du kan alltid endre mening og godta beslaget i ettertid.

3. Siktelse og bot

Du vil motta en siktelse for promillekjøring. Denne kan medføre bøter, sperrefrist for førerkort, og i noen tilfeller fengselsstraff. Størrelsen på boten og andre reaksjoner avhenger av promilleverdien, eventuelle skader du har forårsaket, og om du har tidligere dommer for lignende overtredelser.

4. Rettslig behandling

For alvorlige tilfeller kan saken ende i retten. Her kan du få straffutmåling basert på omstendighetene rundt overtredelsen.

Konsekvenser av promillekjøring

Å bli tatt for promillekjøring kan få både kortsiktige og langsiktige konsekvenser:

  • Bot: Beregnes som regel ut fra inntekten din og alvorlighetsgraden av hendelsen.
  • Førerkortbeslag: Varighet avhenger av promilleverdien, fra flere måneder til flere år.
  • Fengselsstraff: Vanlig ved høy promille eller i tilfeller der promillekjøringen har forårsaket skade eller fare for andre.
  • Prikker på rullebladet: Kan påvirke muligheten til å søke jobb eller reise til visse land.
  • Økonomiske konsekvenser: Forsikringsselskapet kan kreve regress for skader du har forårsaket, og det kan bli dyrt å få førerkortet tilbake etter endt sperrefrist.

Hvorfor kontakte en advokat?

En advokat som har erfaring med promillekjøring kan hjelpe deg med å forstå rettighetene dine og eventuelt få redusert straffen. Dette kan inkludere:

  • Vurdering av bevis: En advokat kan undersøke om politiets prosedyrer ble fulgt korrekt under kontrollen. Eventuelle feil kan ha betydning for saken din.
  • Reduksjon av straff: En erfaren advokat kan argumentere for en mildere straff, som redusert bot eller kortere førerkortbeslag.
  • Veiledning i retten: Hvis saken din havner i retten, vil en advokat representere deg og sørge for at din side av saken kommer tydelig frem.

Hvordan vurderes promillenivået?

Straffen for promillekjøring varierer med promillenivået:

  • 0,2–0,5 promille: Bot og mulig førerkortbeslag i opptil ett år.
  • 0,5–1,2 promille: Høyere bot, førerkortbeslag og eventuelt fengselsstraff på opptil tre måneder.
  • Over 1,2 promille: Fengselsstraff på minst 21 dager, betydelig bot og lengre førerkortbeslag.

Hvis promillekjøringen har ført til en trafikkulykke eller skade på andre, vil dette ytterligere skjerpe straffen.

Tips dersom du blir tatt for promillekjøring
  1. Samarbeid med politiet: Det er viktig å opptre høflig og samarbeidsvillig under kontrollen.
  2. Ikke godta at førerkortet blir tatt i beslag på stedet: Saken blir da bragt inn for retten, og en dommer vil avgjøre om vilkårene for beslag er oppfylt.
  3. Kontakt en advokat så raskt som mulig: En advokat kan gi deg råd allerede fra starten av saken, noe som kan være avgjørende for utfallet.
  4. Unngå gjentakelse: Vis vilje til å rette opp feilen din, for eksempel gjennom å delta i promilleprogrammer eller vise til positiv endring.

Oppsummering

Promillekjøring er en alvorlig overtredelse som kan få store konsekvenser både for deg og andre. Ved å kontakte en erfaren advokat, kan du få den hjelpen du trenger for å håndtere saken på best mulig måte. Vi i Insa advokater har bred erfaring med førerkortbeslag og promillekjøring, og kan bistå deg gjennom hele prosessen, fra politiets etterforskning til en eventuell rettssak, og sikre at rettighetene dine blir ivaretatt.

Husk at det er bedre å forebygge enn å havne i en slik situasjon. Unngå å sette deg bak rattet hvis du har drukket alkohol, og ta ansvar både for din egen og andres sikkerhet i trafikken.

Inndrivelse av pengekrav som privatperson?
Å kreve inn penger som privatperson kan være en krevende prosess, spesielt dersom skyldneren unnlater å betale frivillig. Som privatperson har du imidlertid flere muligheter for å inndrive pengekrav på en lovlig og effektiv måte. Denne artikkelen gir deg en praktisk guide til hvordan du kan gå frem, fra dialog til tvangsfullbyrdelse, og hvilke rettigheter du har underveis.

Hva er et pengekrav?

Et pengekrav oppstår når noen skylder deg penger, enten gjennom en avtale, en ubetalt faktura eller som følge av et lån du har gitt. Pengekravet kan være muntlig eller skriftlig avtalt, men en skriftlig avtale gjør det enklere å bevise kravet dersom det oppstår uenigheter. Typiske situasjoner kan være:

  • Lån mellom venner eller familie
  • Leieavtaler der leietaker unnlater å betale
  • Ubetalte tjenester eller salg av varer

Uansett bakgrunn er det viktig at pengekravet er dokumentert. Dette kan for eksempel være gjennom avtaler, meldinger eller kvitteringer.

Første steg: Kommunikasjon og forhandling

Det første du bør gjøre er å kontakte skyldneren for å minne om kravet. Ofte kan en vennlig påminnelse være nok til å løse situasjonen. Slik kan du gå frem:

  1. Send en skriftlig påminnelse: Dette kan være en e-post, SMS eller et brev hvor du ber om at beløpet betales innen en bestemt frist. Husk å inkludere beløp, forfallsdato og eventuell dokumentasjon på kravet.
  2. Vær saklig og profesjonell: Hold tonen profesjonell, selv om situasjonen er frustrerende. En god dialog kan forhindre unødvendige konflikter.
  3. Foreslå en avdragsordning: Hvis skyldneren har økonomiske problemer, kan en avdragsordning være et godt alternativ for begge parter.

Inkassoprosessen

Hvis skyldneren ikke betaler til tross for påminnelser, kan du gå videre til neste steg – inndrivelse gjennom inkasso. Her kan du selv velge å håndtere prosessen eller bruke et inkassobyrå.

  1. Varsel om inkasso: Før du kan starte en inkassosak, må du sende et skriftlig varsel om inkasso. Dette kalles et inkassovarsel og gir skyldneren en siste sjanse til å betale før videre tiltak. Inkassovarselet må inneholde:
    • En betalingsfrist på minimum 14 dager
    • Klar beskjed om at saken vil bli sendt til inkasso hvis betaling ikke skjer
  2. Bruk av inkassobyrå: Dersom skyldneren ikke betaler etter varselet, kan du kontakte et inkassobyrå. De vil håndtere prosessen videre mot et honorar.

Tvangsfullbyrdelse via namsfogden

Dersom inkasso ikke fører frem, kan du som siste utvei begjære tvangsfullbyrdelse via namsfogden. Dette innebærer at namsfogden kan ta beslag i skyldnerens eiendeler eller inntekt for å dekke pengekravet. For å starte denne prosessen må du ha et såkalt tvangsgrunnlag, for eksempel:

  • En dom fra forliksrådet
  • En signert gjeldsavtale
  • Et betalingspålegg

Du kan sende begjæringen til namsfogden via politiet i skyldnerens bostedskommune.

Hva koster det å inndrive et pengekrav?

Kostnadene for å inndrive et pengekrav vil variere avhengig av sakens kompleksitet. For eksempel vil bruk av inkassobyrå og tvangsfullbyrdelse medføre gebyrer. I mange tilfeller kan disse kostnadene legges til kravet, slik at det er skyldneren som må betale for disse utgiftene.

Forebygging av pengekrav

For å unngå fremtidige konflikter er det lurt å sikre god dokumentasjon når du låner ut penger eller inngår avtaler. Her er noen tips:

  • Lag skriftlige avtaler: En skriftlig kontrakt som beskriver beløpet, forfallsdato og eventuelle renter, gir et sterkt bevisgrunnlag.
  • Bruk Vipps eller bankoverføring: Dette gir deg en dokumentert betalingshistorikk som kan brukes som bevis.
  • Unngå muntlige avtaler: Selv om muntlige avtaler er juridisk bindende, er de ofte vanskeligere å bevise i en konflikt.

Oppsummering

Inndrivelse av pengekrav som privatperson kan være en tidkrevende prosess, men ved å følge riktig fremgangsmåte har du gode muligheter til å få pengene dine tilbake. Start alltid med dialog og forhandling, og gå videre til inkasso eller namsmannen dersom det er nødvendig.

Husk å dokumentere kravet ditt grundig og opptre profesjonelt gjennom hele prosessen. Dersom du trenger hjelp, kan det være lurt å rådføre deg med en advokat eller et inkassobyrå for veiledning.

Viktig: Det er alltid viktig å handle raskt når et pengekrav oppstår, for å sikre at det ikke blir foreldet.

Har du flere spørsmål om hvordan du kan inndrive et pengekrav? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater for individuell veiledning!

Kjøpt bil med skjulte feil og mangler? Dette bør du vite
Å oppdage skjulte feil og mangler etter et bilkjøp kan være frustrerende og kostbart. Heldigvis gir norsk lovverk deg som kjøper visse rettigheter i slike situasjoner. Her er en oversikt over hva du bør vite og hvordan du kan gå frem:

Hva er skjulte feil og mangler?

Skjulte feil og mangler refererer til problemer med bilen som ikke var synlige eller kjent ved kjøpstidspunktet, og som påvirker bilens verdi eller funksjonalitet. Dette kan inkludere mekaniske defekter, elektriske problemer eller strukturelle skader som ikke ble oppdaget under en vanlig inspeksjon.

Dine rettigheter som kjøper

Dine rettigheter avhenger av om du har kjøpt bilen fra en privatperson eller en forhandler:

  • Kjøp fra forhandler: Forbrukerkjøpsloven gjelder og gir deg en reklamasjonsfrist på fem år. Du må melde fra om feilen innen rimelig tid etter at du oppdaget den, normalt innen to måneder.
  • Kjøp fra privatperson: Kjøpsloven gjelder, med en reklamasjonsfrist på to år. Også her må du melde fra om feilen innen rimelig tid etter at du oppdaget den.

Hvordan gå frem ved skjulte feil og mangler
  1. Dokumenter feilen: Ta bilder, videoer og skriv ned detaljer om problemet. En uavhengig vurdering fra et verksted kan styrke saken din.
  2. Kontakt selger skriftlig: Informer selger om feilen så snart som mulig, og angi hva du ønsker: reparasjon, prisavslag eller heving av kjøpet. Skriftlig kommunikasjon gir bevis på at du har reklamert innen fristen.
  3. Gi selger mulighet til å rette opp: Selger har som regel rett til å forsøke å utbedre feilen før andre tiltak vurderes. Dette skal skje uten vesentlig ulempe for deg og innen rimelig tid.

Når kan du heve kjøpet?

Heving av kjøpet innebærer at avtalen annulleres, og begge parter tilbakefører det de har mottatt. Dette er aktuelt når:

  • Vesentlig mangel: Feilen er så alvorlig at den utgjør et vesentlig kontraktsbrudd.
  • Manglende utbedring: Selger har ikke klart å rette feilen etter gjentatte forsøk eller innen rimelig tid.

Hva med “som den er”-forbehold?

Mange brukte biler selges med forbeholdet “som den er”. Dette begrenser selgers ansvar, men fritar dem ikke helt. Du kan fortsatt reklamere hvis:

  • Feilinformasjon: Selger har gitt uriktige opplysninger.
  • Tilbakeholdt informasjon: Viktig informasjon om bilens tilstand er holdt tilbake.
  • Vesentlig dårligere stand: Bilen er i vesentlig dårligere stand enn du med rimelighet kunne forvente.

Søk juridisk bistand ved behov

Hvis du ikke når frem med selger, kan det være lurt å kontakte en advokat med erfaring innen kjøpsrett. Mange forsikringer dekker advokatutgiftene i slike saker. Book et gratis og uforpliktende møte med en av våre biladvokater.

Advokathjelp ved førerkortbeslag? Insa advokater
Å miste førerkortet kan ha store konsekvenser for hverdagen, enten det gjelder jobben, familieforpliktelser eller andre viktige gjøremål. Et førerkortbeslag kan ilegges som følge av ulike situasjoner, for eksempel ved promillekjøring eller overtredelse av fartsgrenser. Hvis du står i en slik situasjon, er det viktig å vite hvilke rettigheter du har, og det kan være nyttig å vite hvordan en erfaren advokat kan bistå deg.

Hva er førerkortbeslag?

Et førerkortbeslag innebærer at politiet midlertidig tar fra deg retten til å kjøre bil. Førerkortbeslaget er midlertidig frem til det foreligger en endelig avgjørelse i saken. Endelig lengde på beslaget er avhengig av lovbrudd og alvorlighetsgraden av situasjonen.

Et førerkortbeslag skjer som regel hvis du har brutt vegtrafikkloven eller andre regler som setter trafikksikkerheten i fare. Politiet kan beslaglegge førerkortet midlertidig på stedet dersom de mener det foreligger tilstrekkelig grunnlag for det.

Du kan alltid nekte å godta beslaget på stedet. Spørsmålet om beslag skal tas, blir da sendt til rettslig behandling i retten, og en dommer vil ta endelig standpunkt til om førerkortet skal midlertidig beslaglegges. Et midlertidig beslag varer frem til saken er endelig avgjort av retten i en hovedsak. Som et utgangspunkt anbefaler vi at du nekter å godta beslaget hvis du er usikker i situasjonen, slik at spørsmålet blir rettslig prøvd. Du kan alltid endre mening og godta beslaget i ettertid.

Noen av de vanligste årsakene til førerkortbeslag inkluderer:

  • Høy fart: Kjøring som overstiger fartsgrensene betydelig.
  • Promillekjøring: Kjøring med høyere promille enn lovens grense på 0,2.
  • Uaktsom kjøring: Kjøring som setter andres liv eller helse i fare.
  • Punkter på førerkortet: Akkumulering av prikker kan føre til midlertidig tap av førerretten.

Hva skjer når førerkortet beslaglegges?

1. Beslag på stedet:

Politiet kan beslaglegge førerkortet ditt midlertidig på stedet hvis de mener det er skjellig grunn til at du kan mistenkes for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerrett. Du vil motta en kvittering som bekreftelse på beslaget.

2. Vurdering av påtalemyndigheten:

Beslaget sendes deretter til påtalemyndigheten, som vurderer om førerkortet skal inndras midlertidig eller om saken skal bringes inn for retten.

3. Nekte å godta beslaget/Klagerett:

Hvis du er uenig i beslaget, kan du

  1. nekte å godta beslaget på stedet. Da vil spørsmålet om beslag bli sendt direkte til retten, og en dommer vil avgjøre om vilkårene for beslag er oppfylt. Du vil ha førerkortet ditt frem til dommeren treffer en avgjørelse
  2. klage i ettertid. Klagen behandles av tingretten, som tar stilling til om beslaget opprettholdes eller ikke. I perioden retten bruker på å ta stilling til beslaget, vil du ikke ha førerkort

4. Varighet av beslaget:

Den endelige varigheten av førerkortbeslaget avgjøres i en hovedsak, og vil avhenge av forseelsens alvorlighetsgrad. For eksempel kan et beslag grunnet høy fart vare fra noen måneder til over ett år.

Når bør du kontakte en advokat?

Det er alltid lurt å kontakte en advokat så snart førerkortet ditt er beslaglagt, spesielt dersom:

  • Du er uenig i politiets vurdering.
  • Førerkortbeslaget skaper betydelige problemer for deg, for eksempel i forbindelse med jobb eller helse.
  • Du ønsker å klage på beslaget til tingretten.

En erfaren advokat kan:

  • Vurdere saken din: Advokaten kan gjennomgå dokumentasjon og bevis for å vurdere om politiets beslag var lovlig.
  • Forhandle med påtalemyndigheten: I noen tilfeller kan advokaten argumentere for kortere beslagstid eller alternative løsninger.
  • Representere deg i retten: Hvis saken går til tingretten, vil advokaten presentere din sak og argumentere for at førerkortet skal tilbakeleveres.

Vanlige spørsmål om førerkortbeslag

1. Må jeg godta at førerkortet blir tatt i beslag av politiet?

Nei, du trenger ikke å godta et førerkortbeslag på stedet. Hvis du nekter, blir saken bragt inn for retten, og en dommer vil avgjøre om vilkårene for beslag er oppfylt. Vi anbefaler som det klare utgangspunkt at man nekter beslag, og tar kontakt med advokat for å vurdere veien videre.

2. Kan jeg få førerkortet tilbake mens saken behandles?

Ja, i noen tilfeller kan advokaten din søke om midlertidig førerkort, for eksempel hvis du er avhengig av det for å utføre jobben din.

3. Hva skjer hvis jeg kjører uten førerkort etter et beslag?

Å kjøre uten gyldig førerkort er en alvorlig overtredelse som kan føre til strengere straff, inkludert lengre inndragelse av førerretten og bøter.

4. Hvordan vurderer retten en klage?

Tingretten vurderer om det er tilstrekkelig grunnlag for beslaget. Retten tar blant annet hensyn til alvorlighetsgraden av forseelsen og om det er risiko for gjentakelse.

Konsekvenser ved førerkortbeslag

Å miste førerkortet kan ha store konsekvenser, inkludert:

  • Tap av inntekt: Mange er avhengige av førerkortet i jobbsammenheng, for eksempel som yrkessjåfører eller ved pendling.
  • Økt tidsbruk: Hverdagen kan bli mer krevende uten bil, spesielt hvis du bor i områder med begrenset kollektivtransport.
  • Økonomiske konsekvenser: Tap av førerkort kan føre til høyere forsikringskostnader og andre økonomiske belastninger.

Slik kan Insa advokater hjelpe deg

Hos Insa advokater har vi lang erfaring med å bistå klienter i saker om førerkortbeslag. Vi forstår hvor viktig førerkortet er for din hverdag og jobber for å sikre at dine rettigheter blir ivaretatt. Vår erfaring inkluderer:

  • Klage på førerkortbeslag
  • Forsvar i saker om promillekjøring og høy fart
  • Forhandlinger med politiet og påtalemyndigheten

Vi gir deg tydelig rådgivning og representerer deg gjennom hele prosessen, enten saken løses utenfor retten eller går til domstolene.

Oppsummering

Førerkortbeslag kan være en belastende opplevelse, men du står ikke alene. Ved å kontakte en advokat som er ekspert på førerkortsaker, kan du få hjelp til å klage på beslaget eller redusere varigheten. Insa advokater har erfaringen og kompetansen som trengs for å sikre en rettferdig behandling av saken din.

Hvis du har fått førerkortet beslaglagt, ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende vurdering av saken din. Din trygghet på veien starter med oss.

Kan du kreve erstatning for tapt barndom?
Å vokse opp under skadelige forhold, kan ha langvarige konsekvenser. I Norge finnes det muligheter for å søke erstatning for tapt barndom dersom offentlige instanser har sviktet i sitt ansvar. Her er en oversikt over hva dette innebærer og hvordan du kan gå frem:

Hva er erstatning for tapt barndom?

Erstatning for tapt barndom gis til personer som har opplevd omsorgssvikt, overgrep eller andre alvorlige forhold i oppveksten, hvor offentlige myndigheter, som barnevernet eller skolen, har unnlatt å gripe inn eller har handlet uaktsomt. Dette kan inkludere manglende beskyttelse mot vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt.

Når kan du ha krav på erstatning?

For å ha krav på erstatning må følgende vilkår være oppfylt:

  • Kjennskap til forholdene: Offentlige myndigheter visste eller burde ha visst om de skadelige forholdene.
  • Manglende inngripen: Myndighetene har unnlatt å iverksette nødvendige tiltak for å beskytte barnet.
  • Påført skade: Den manglende inngripen har resultert i fysisk eller psykisk skade hos den berørte.

Hvordan gå frem for å søke erstatning?
  1. Dokumenter opplevelsene: Samle all tilgjengelig dokumentasjon som underbygger dine opplevelser, som journaler, rapporter og vitneuttalelser.
  2. Søk juridisk bistand: Kontakt en advokat med erfaring innen erstatningsrett for å få veiledning om dine rettigheter og muligheter.
  3. Vurder foreldelsesfristen: Vær oppmerksom på at det finnes foreldelsesfrister for å fremme erstatningskrav. Disse fristene kan variere, og det er viktig å handle så snart som mulig.
  4. Innsendelse av krav: Advokaten vil hjelpe deg med å utforme og sende inn erstatningskravet til riktig instans.

Alternative erstatningsordninger

I tillegg til ordinære erstatningskrav finnes det særordninger, som rettferdsvederlag. Dette er en statlig erstatningsordning for de som har opplevd alvorlige overgrep eller omsorgssvikt, og hvor andre erstatningsordninger ikke er dekkende. For å søke rettferdsvederlag må du dokumentere hendelsene og vise at andre erstatningsmuligheter er uttømt.

Viktige hensyn
  • Beviskrav: Det kreves sannsynlighetsovervekt for at de påståtte hendelsene har funnet sted. Dette innebærer at det må være mer sannsynlig at hendelsene har skjedd enn at de ikke har skjedd.
  • Foreldelse: Selv om det finnes foreldelsesfrister, kan disse i noen tilfeller forlenges dersom du først i voksen alder har blitt klar over skadene og deres årsak.

Å søke erstatning for tapt barndom kan være en krevende prosess, både juridisk og emosjonelt. Med riktig veiledning og støtte kan du få den oppreisningen du har krav på. Kontakt Insa advokater.

Saksøke barnevernet? Slik går du frem
Å saksøke barnevernet er en alvorlig og kompleks prosess som krever grundig forberedelse og forståelse av både juridiske rettigheter og plikter. Her er en veiledning for privatpersoner i Norge som vurderer å gå til søksmål mot barnevernet:

1. Forstå barnevernets rolle

Barnevernets primære oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De skal også bidra til trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge.

2. Vurder grunnlaget for søksmål

Før du vurderer å saksøke barnevernet, er det viktig å identifisere konkrete feil eller mangler i deres saksbehandling eller beslutninger. Dette kan inkludere brudd på saksbehandlingsregler, manglende oppfølging eller feilaktige vedtak. Dokumenter alle relevante hendelser og samle bevis som støtter dine påstander.

3. Utforsk klagemuligheter

Før du går til søksmål, bør du benytte deg av tilgjengelige klagemuligheter:

  • Klage til barnevernet: Start med å sende en skriftlig klage til den aktuelle barnevernstjenesten. Beskriv dine bekymringer og be om en gjennomgang av saken.
  • Klage til Statsforvalteren: Hvis du ikke får tilfredsstillende svar fra barnevernet, kan du klage til Statsforvalteren i ditt fylke. De fører tilsyn med barnevernets virksomhet og behandler klager på saksbehandlingen.

4. Søk juridisk bistand

Å saksøke barnevernet innebærer komplekse juridiske prosesser. Det er derfor avgjørende å engasjere en advokat med erfaring innen barnevernssaker. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere sakens styrker og svakheter, veilede deg gjennom prosessen og formidle saken din på en god måte.

5. Forbered søksmålet

I samarbeid med din advokat bør du:

  • Samle dokumentasjon: Innhent all relevant dokumentasjon, inkludert korrespondanse med barnevernet, vedtak, rapporter og annen bevisføring.
  • Utarbeide stevning: Advokaten vil utforme en stevning som beskriver dine krav og grunnlaget for søksmålet.

6. Vær forberedt på rettsprosessen

Når søksmålet er levert, vil saken behandles i tingretten. Vær forberedt på at prosessen kan være tidkrevende og emosjonelt belastende. Det er viktig å ha realistiske forventninger og være klar over at utfallet kan variere.

7. Vurder alternative løsninger

I noen tilfeller kan mekling eller forhandlinger med barnevernet føre til en løsning utenfor rettssystemet. Dette kan være mindre belastende og føre til raskere resultater.

Å saksøke barnevernet er en betydelig beslutning som krever nøye overveielse. Ved å følge disse trinnene og søke profesjonell bistand, kan du navigere prosessen på en måte som ivaretar både dine og barnets interesser.

Om du trenger bistand i din barnevernssak fra en av våre barnevernsadvokater, kan du ta kontakt eller booke et møte her.

Hvordan håndtere ansatt som skaper dårlig arbeidsmiljø?
Å håndtere en ansatt som bidrar til et dårlig arbeidsmiljø kan være utfordrende, men det er avgjørende for å opprettholde trivsel og produktivitet på arbeidsplassen. Her er noen trinn du som arbeidsgiver eller leder kan følge for å adressere slike situasjoner effektivt:

1. Identifiser problemet

Først må du tydelig identifisere hva som skaper det dårlige arbeidsmiljøet. Dette kan innebære å observere arbeidsplassen, gjennomføre medarbeidersamtaler eller bruke anonyme spørreundersøkelser for å få innsikt i de ansattes opplevelser. Vær oppmerksom på tegn som høy turnover, økt sykefravær eller redusert produktivitet, da dette kan indikere problemer i arbeidsmiljøet.

2. Dokumenter hendelser

Hold en detaljert oversikt over spesifikke hendelser hvor den aktuelle ansatte har bidratt negativt til arbeidsmiljøet. Dette inkluderer datoer, klokkeslett, involverte personer og en beskrivelse av hendelsen. Slik dokumentasjon er viktig både for å forstå omfanget av problemet og for eventuelle fremtidige tiltak.

3. Gjennomfør en samtale med den ansatte

Inviter den ansatte til en privat og konfidensiell samtale. Presenter de observerte problemene på en objektiv måte, og gi konkrete eksempler. Lytt til den ansattes perspektiv og forsøk å forstå underliggende årsaker til atferden. Dette kan avdekke misforståelser eller personlige utfordringer som påvirker oppførselen.

4. Sett klare forventninger og mål

Etter samtalen bør du tydelig kommunisere hvilke endringer som forventes i den ansattes atferd. Definer konkrete mål og en tidsramme for forbedring. Tilby nødvendig støtte, som opplæring eller veiledning, for å hjelpe den ansatte med å oppnå disse målene.

5. Følg opp og evaluer fremgang

Planlegg regelmessige oppfølgingsmøter for å vurdere den ansattes fremgang. Gi konstruktive tilbakemeldinger og anerkjenn positive endringer. Hvis det ikke er tilstrekkelig forbedring, vurder ytterligere tiltak i samsvar med bedriftens retningslinjer og arbeidsmiljøloven.

6. Involver HR eller juridisk rådgiver ved behov

Hvis situasjonen ikke bedres, eller hvis den er spesielt kompleks, kan det være nødvendig å involvere HR-avdelingen eller søke juridisk rådgivning. Dette sikrer at alle tiltak er i tråd med gjeldende lover og regler, og at både arbeidsgiverens og arbeidstakerens rettigheter ivaretas.

7. Fremme et positivt arbeidsmiljø

Forebygging er ofte den beste løsningen. Oppmuntre til åpen kommunikasjon, samarbeid og respekt på arbeidsplassen. Gjennomfør jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser og skap en kultur hvor ansatte føler seg trygge til å uttrykke bekymringer. Dette kan bidra til å identifisere og adressere problemer før de eskalerer.

Å håndtere ansatte som skaper et dårlig arbeidsmiljø krever tålmodighet, empati og besluttsomhet. Ved å følge disse trinnene kan du bidra til å gjenopprette en sunn og produktiv arbeidsplass for alle. Har du spørsmål eller ønsker rådgivning innen arbeidsrettslige temaer, kan du kontakte Insa gratis her.

Erstatning etter bilulykke? Dette kan du ha krav på
En bilulykke kan få betydelige konsekvenser for både helse og økonomi. Det er derfor viktig å være klar over hvilke rettigheter du har når det gjelder erstatning etter en slik hendelse.

Dine rettigheter etter en bilulykke

I Norge er alle eiere av motorvogner pålagt å ha ansvarsforsikring i henhold til bilansvarsloven. Denne forsikringen dekker skader som kjøretøyet påfører, uavhengig av skyld. Det betyr at dersom du blir skadet i en trafikkulykke, har du som hovedregel krav på erstatning for både personskader og økonomiske tap som følge av ulykken.

Hva kan du få erstatning for?

Erstatningen skal dekke de tapene du har lidt som følge av ulykken. Dette kan inkludere:

  • Medisinske utgifter: Kostnader til behandling, medisiner og rehabilitering.
  • Tapt inntekt: Inntektstap som følge av at du ikke kan jobbe i en periode.
  • Menerstatning: Kompensasjon for varig medisinsk invaliditet som reduserer livskvaliteten.
  • Oppreisning: Erstatning for ikke-økonomisk tap, i tilfeller der skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.

Hvordan går du frem for å kreve erstatning?

  1. Sikre bevis: Etter ulykken bør du dokumentere skadestedet, involverte kjøretøy og eventuelle skader. Ta bilder og noter ned hendelsesforløpet så detaljert som mulig.
  2. Oppsøk lege: Selv om skadene virker mindre, er det viktig å oppsøke lege for en grundig undersøkelse. Dette sikrer også nødvendig dokumentasjon.
  3. Meld skaden til forsikringsselskapet: Kontakt forsikringsselskapet så snart som mulig og meld inn skaden. Lever all relevant dokumentasjon, inkludert legeerklæringer og kvitteringer for utgifter.
  4. Vurder juridisk bistand: Erstatningssaker kan være komplekse. En advokat med erfaring innen personskadeerstatning kan hjelpe deg med å sikre at du får den erstatningen du har krav på.

Viktige tidsfrister

Det er viktig å være oppmerksom på foreldelsesfrister. Generelt må erstatningskrav fremmes innen tre år fra du ble klar over skaden. Unnlatelse av å overholde disse fristene kan føre til at du mister retten til erstatning.

Dekning av advokatutgifter

I mange tilfeller vil forsikringsselskapet dekke rimelige og nødvendige advokatutgifter i forbindelse med erstatningssaken. Det er derfor lurt å undersøke dette med forsikringsselskapet og eventuelt engasjere en advokat som kan bistå deg gjennom prosessen.

Å være godt informert og handle raskt etter en bilulykke, er avgjørende for å sikre dine rettigheter. Ved å følge disse rådene står du bedre rustet til å håndtere situasjonen og få den kompensasjonen du har krav på.

Hvis du lurer på noe i forbindelse med saken din, kan du booke et møte med oss i Insa advokater, helt kostnadsfritt.

Rettssak om barnefordeling? Dette bør du vite
Etter et samlivsbrudd må foreldre bl.a. bli enig om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsordning, også kalt barnefordeling. Når foreldre ikke blir enige om barnefordelingen, kan det være nødvendig å bringe saken inn for retten. Her er en oversikt over prosessen og hva du bør være oppmerksom på.

1. Mekling – første steg

Før en barnefordelingssak kan tas til retten, er det obligatorisk med mekling ved et familievernkontor. Målet er å hjelpe foreldrene med å komme til enighet om barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Etter meklingen utstedes en meklingsattest, som er nødvendig for å kunne gå videre med saken.

2. Stevning – å bringe saken inn for retten

Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan en av foreldrene sende inn en stevning til tingretten i barnets bostedsområde. Stevningen bør inneholde en klar beskrivelse av hva saken gjelder og hvilke krav som fremmes. Det er ofte lurt å søke juridisk bistand for å sikre at stevningen er korrekt utformet og at du får frem det du ønsker å få frem.

3. Saksforberedende møter – forsøke å finne løsninger

Etter at stevning og tilsvar er mottatt, vil retten innkalle til saksforberedende møter. Disse møtene har som mål å få partene til å bli enig om en avtale uten full rettssak. Det er vanlig at foreldrene har med seg advokat, men dommeren er mest opptatt av å høre foreldrenes syn på saken og få dem til å komme til enighet. En sakkyndig, ofte en psykolog med spesialisering i barn og familie, kan bli oppnevnt for å bistå i prosessen og gi innsikt i hva som er til barnets beste. I mange tilfeller klarer man å bli enig om en midlertidig avtale som skal gjelde en viss tid frem til et neste møte. I beste fall blir man enig om en permanent ordning i første saksforberedende møte. I verste fall avtaler man tidspunkt for en rettssak.

4. Hovedforhandling – rettssakens kjerne

Dersom enighet ikke oppnås i de saksforberedende møtene, går saken til hovedforhandling. Her presenterer begge parter sine argumenter, vitner kan bli ført, og den sakkyndige legger frem sin vurdering. Retten vil deretter fatte en avgjørelse basert på hva som anses å være til barnets beste.

5. Etter rettsavgjørelsen – hva skjer videre?

Når retten har fattet en avgjørelse, er denne bindende for begge parter. Dersom en av foreldrene er uenig i dommen, kan saken ankes til lagmannsretten innen en gitt frist. Det er viktig å merke seg at ankeprosessen kan medføre ytterligere kostnader og tidsbruk.

Kostnader – hva må du regne med?

Kostnadene ved en barnefordelingssak kan variere betydelig avhengig av sakens kompleksitet og varighet. Advokathonorarer, utgifter til sakkyndige og eventuelle rettsgebyrer må tas i betraktning. I noen tilfeller kan det være mulig å få fri rettshjelp, avhengig av inntekt og formue.

Barnets beste – det overordnede prinsippet

I alle barnefordelingssaker er hensynet til barnets beste det avgjørende. Retten vurderer faktorer som barnets tilknytning til hver forelder, stabilitet, omsorgsevne og barnets egne ønsker, avhengig av alder og modenhet.

Praktiske råd – forbered deg godt

  • Dokumentasjon: Samle relevant dokumentasjon som kan støtte ditt synspunkt, for eksempel kommunikasjon mellom foreldrene, skole- eller barnehagerapporter.
  • Juridisk bistand: En erfaren advokat kan gi verdifull veiledning gjennom prosessen og bidra til å ivareta dine og barnets interesser.
  • Fokus på barnet: Hold alltid barnets beste i fokus. Et godt samarbeid mellom foreldrene, selv under uenighet, er ofte det beste for barnet.

Å gå gjennom en rettssak om barnefordeling kan være krevende. God forberedelse, forståelse av prosessen og fokus på barnets beste kan bidra til en mer konstruktiv løsning.

Trenger du en advokat innen barnefordeling? Kontakt gjerne Insa advokater for en samtale med en av våre advokater. Det er helt gratis.

Alt du trenger å vite om yrkesskadeerstatning
En yrkesskade kan ha betydelige konsekvenser for både helse og økonomi. Det er derfor viktig å forstå hvilke rettigheter og muligheter du har for erstatning dersom du blir utsatt for en slik skade.

Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade er en personskade, sykdom eller et dødsfall som oppstår som følge av en arbeidsulykke eller skadelig påvirkning som følge av arbeidsmiljøet. For at en skade skal klassifiseres som en yrkesskade, må den ha skjedd i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Typiske eksempler inkluderer fallulykker, klemskader, og eksponering for skadelige stoffer som fører til sykdom.

Hva er yrkesskadeerstatning?

Yrkesskadeerstatning er en kompensasjon du kan ha krav på dersom du har blitt påført en yrkesskade. Formålet med erstatningen er å dekke økonomiske tap og eventuelle ikke-økonomiske konsekvenser som følge av skaden. Dette kan inkludere dekning av behandlingsutgifter, tapt inntekt, og menerstatning for varig medisinsk invaliditet.

Arbeidsgivers plikter

I Norge er alle arbeidsgivere lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Denne forsikringen skal sikre at arbeidstakere får den erstatningen de har krav på dersom de blir utsatt for en yrkesskade. Det er viktig å merke seg at selvstendig næringsdrivende og frilansere ikke automatisk omfattes av denne ordningen, men de har mulighet til å tegne frivillig yrkesskadeforsikring, noe som anbefales.

Hva bør du gjøre ved en yrkesskade?

  1. Meld fra om skaden: Informer arbeidsgiveren din umiddelbart om skaden. Arbeidsgiver har ansvar for å rapportere skaden til NAV og forsikringsselskapet.
  2. Oppsøk lege: Søk medisinsk hjelp og sørg for at alle skader og symptomer blir dokumentert. Dette er viktig for å etablere en sammenheng mellom ulykken og skaden.
  3. Dokumentasjon: Samle all relevant dokumentasjon, inkludert legejournaler, skademeldinger, og eventuelle vitneutsagn.
  4. Søk rådgivning: Det kan være lurt å kontakte en advokat med erfaring innen yrkesskadeerstatning for å få veiledning gjennom prosessen.

Erstatningsposter ved yrkesskade

Ved en godkjent yrkesskade kan du ha krav på flere typer erstatning:

  • Påførte og fremtidige utgifter: Dekning av nødvendige utgifter til behandling, medisiner og eventuelle hjelpemidler.
  • Tapt inntekt: Kompensasjon for inntektstap som følge av skaden, både i perioden du er sykmeldt og for fremtidig tap dersom skaden medfører redusert arbeidsevne.
  • Menerstatning: Erstatning for varig medisinsk invaliditet som følge av skaden.
  • Oppreisning: I tilfeller der arbeidsgiver har utvist grov uaktsomhet, kan det være aktuelt med oppreisningserstatning.

Foreldelsesfrister

Det er viktig å være oppmerksom på at det finnes frister for å melde krav om yrkesskadeerstatning. Generelt må skaden meldes til NAV innen ett år etter at skaden oppstod. For krav mot forsikringsselskapet, gjelder en foreldelsesfrist på tre år fra det tidspunktet du ble klar over, eller burde blitt klar over, de forhold som begrunner kravet.

Dekning av advokatutgifter

I mange tilfeller vil rimelige og nødvendige advokatutgifter bli dekket av forsikringsselskapet som en del av erstatningsoppgjøret. Det kan derfor være lurt å søke juridisk bistand for å sikre at du får den erstatningen du har krav på.

Å bli utsatt for en yrkesskade kan være en belastende opplevelse. Det er derfor viktig å kjenne til dine rettigheter og hvilke skritt du bør ta for å sikre at du får den erstatningen du har krav på. Ved å følge rådene over og søke nødvendig hjelp, står du bedre rustet til å håndtere situasjonen og ivareta dine interesser.

Insa advokater hjelper kunder over hele landet. Vi kan bistå med klager på avslag fra NAV eller forsikringsselskaper, gi rådgivning om erstatningskrav og saksgang, samt representere deg i retten.

Hva skal til for at barnevernet tar et barn?
Når barnevernet vurderer å overta omsorgen for et barn, er det basert på strenge kriterier fastsatt i barnevernsloven. Hensikten er å sikre barnets beste og beskytte det mot alvorlig omsorgssvikt.

Saksgang ved bekymringsmelding

Prosessen starter ofte med en bekymringsmelding fra en person som er urolig for barnets situasjon. Barneverntjenesten har da plikt til å gjennomgå meldingen innen en uke for å vurdere om det er grunnlag for videre undersøkelse. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet lever under forhold som kan skade dets helse eller utvikling, iverksettes en undersøkelse. Terskelen for å iverksette undersøkelse er lav.

Undersøkelsesfasen

I undersøkelsesfasen samler barnevernet informasjon om barnets omsorgssituasjon. Dette kan innebære samtaler med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt hjemmebesøk. Undersøkelsen skal være grundig, men samtidig skånsom, og skal normalt avsluttes innen tre måneder.

Mulige utfall av undersøkelsen

Etter undersøkelsen kan barnevernet konkludere med:

  • Ingen tiltak: Hvis det ikke avdekkes bekymringsfulle forhold, avsluttes saken uten videre tiltak.
  • Frivillige hjelpetiltak: Dersom det er behov for støtte, kan barnevernet tilby tiltak som veiledning, avlastning, institusjonsplassering eller andre former for bistand. Disse tiltakene krever foreldrenes samtykke.
  • Atferdstiltak: Dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker kan barnevernet vedta at barnet skal plasseres på barnevernsinstitusjon eller i fosterhjem, mot barnets og foreldres samtykke. Barnet kan også plasseres på barnevernsinstitusjon dersom det er nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.
  • Omsorgsovertakelse: I alvorlige tilfeller hvor barnets helse eller utvikling er i fare, og frivillige tiltak ikke anses tilstrekkelige, kan barnevernet fremme sak om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda.
  • Akuttvedtak: Dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks, kan barnevernet treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse og plassering i barnevernsinstitusjon.

Vilkår for omsorgsovertakelse

For at barnevernet skal kunne overta omsorgen for et barn uten foreldrenes samtykke, er det strenge vilkår som må være oppfylt:

  • Alvorlig omsorgssvikt: Det må foreligge alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller ved den personlige kontakten og tryggheten barnet trenger i forhold til sin alder og utvikling.
  • Manglende oppfølging av særlige behov: Foreldrene sørger ikke for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
  • Mishandling eller overgrep: Barnet blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet.
  • Alvorlig fare for barnets helse eller utvikling: Det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Før omsorgsovertakelse kan besluttes, må det vurderes om det er mulig å oppnå tilfredsstillende omsorgssituasjon gjennom frivillige hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse skal kun benyttes når mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.

Beslutningsprosessen

Det er barneverns- og helsenemnda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Foreldre har rett til advokatbistand under prosessen, og barn over 15 år har partsrettigheter og dermed også rett til advokatbistand. Nemnda vurderer om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Det som er avgjørende for enhver vurdering som fattes i barnevernssaker, er hva som er til barnets beste i den konkrete situasjonen.

Akuttvedtak

I situasjoner hvor det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom tiltak ikke iverksettes umiddelbart, kan barnevernet fatte et midlertidig akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette vedtaket kan man klage på. Foreldrene og barn som har fylt 15 år har rett til advokatbistand i klageprosessen.

Etter omsorgsovertakelse

Når omsorgen er overtatt, plasseres barnet vanligvis i fosterhjem eller på institusjon. Foreldrene beholder foreldreansvaret, men barnevernet har den daglige omsorgen. Det legges vekt på å opprettholde kontakt mellom barnet og foreldrene gjennom samvær, med mindre dette anses skadelig for barnet.

Tilbakeføring av omsorgen

Foreldrene kan senere søke om tilbakeføring av omsorgen. For at dette skal skje, må det være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernet har plikt til å vurdere tilbakeføring jevnlig og bistå foreldrene i å oppnå nødvendige endringer. Det må gå tolv måneder fra omsorgsovertakelsen finner sted, til man første gang kan kreve en vurdering av spørsmålet om tilbakeføring.

Omsorgsovertakelse er et alvorlig og inngripende tiltak som kun benyttes når barnets helse eller utvikling er i alvorlig fare, og mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige. Barnevernet skal alltid handle i barnets beste interesse og i samsvar med lovens strenge vilkår.

Hvis barnevernet vurderer å overta omsorgen for barnet ditt, eller allerede har gjort det, kan det være lurt å kontakte en barnevernsadvokat som kan representerer dere som foreldre eller barnet hvis hen har fylt 15 år. Advokaten kan bidra med sin erfaring og kunnskap om hvordan saken bør håndteres på best mulig måte, samtidig som dine rettigheter blir sikret. En advokat kan også fungere som en støttespiller i en utfordrende tid og som en rådgiver som hjelper barnevernet med å få et balansert og korrekt inntrykk av familiesituasjonen.

Insa advokater bistår jevnlig både foreldre og barn i 14-15-års alderen i forbindelse med deres barnevernssak. Ta kontakt hvis dere trenger en advokat.

Lojalitetsplikt i arbeidsforhold – Alt du trenger å vite
Lojalitetsplikten er en grunnleggende del av ethvert arbeidsforhold og innebærer at arbeidstaker må opptre lojalt overfor arbeidsgiver. Dette gjelder både som ansatt og til en viss grad etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Her forklarer vi hva lojalitetsplikten innebærer, hvordan den kan brytes, og hvilke konsekvenser det kan ha.

Hva innebærer lojalitetsplikten?

Lojalitetsplikten innebærer at arbeidstaker må sette arbeidsgivers interesser først i sitt yrkesliv. Dette inkluderer å opptre på en måte som ikke skader arbeidsgivers omdømme eller økonomi. Selv om lojalitetsplikten ikke er eksplisitt nedfelt i arbeidsmiljøloven, er den juridisk anerkjent som en del av arbeidsretten. I mange tilfeller er den også spesifisert i arbeidsavtalen.

Eksempler på lojal atferd:

  • Bevare konfidensiell informasjon som forretningshemmeligheter.
  • Unngå å opptre i konflikt med arbeidsgivers interesser, for eksempel gjennom bierverv.
  • Ikke offentlig kritisere arbeidsgiver på en måte som skader bedriftens omdømme.

Vanlige brudd på lojalitetsplikten

Illojal atferd kan variere fra små overtramp til alvorlige brudd. Eksempler inkluderer:

  • Deling av bedriftshemmeligheter: Å avsløre sensitiv informasjon til konkurrenter.
  • Negativ omtale: Å snakke nedsettende om arbeidsgiver i sosiale medier.
  • Bierverv: Å drive med arbeid som konkurrerer med arbeidsgiver, spesielt uten å informere.
  • Misbruk av arbeidstid: Utføre private oppgaver under arbeidstiden.

Det er viktig å merke seg at arbeidstakerens rett til ytringsfrihet gjelder, men denne kan begrenses dersom uttalelser klart skader arbeidsgivers interesser.

Konsekvenser ved brudd

Konsekvensene av brudd på lojalitetsplikten avhenger av alvorlighetsgraden:

  • Advarsel: For mindre brudd kan arbeidsgiver gi en muntlig eller skriftlig advarsel.
  • Oppsigelse: Ved gjentatte eller alvorlige tilfeller kan oppsigelse vurderes. Ifølge arbeidsmiljøloven må oppsigelsen være saklig begrunnet.
  • Avskjed: I grove tilfeller kan arbeidstaker bli avskjediget på dagen, for eksempel ved underslag eller deling av bedriftshemmeligheter.
  • Erstatningskrav: Arbeidsgiver kan kreve erstatning dersom bruddet har påført økonomisk tap.

Hvordan unngå konflikter?

For å unngå misforståelser rundt lojalitetsplikten bør både arbeidsgiver og arbeidstaker være tydelige på forventningene:

  • Gjennomgå arbeidsavtalen nøye: Sørg for at avtalens klausuler er forståelige og realistiske.
  • Kommunikasjon: Diskuter potensielle interessekonflikter, for eksempel før du påtar deg bierverv.
  • Etiske retningslinjer: Følg bedriftens retningslinjer for hva som anses som akseptabel oppførsel.

Lojalitetsplikt etter avsluttet arbeidsforhold

Selv etter arbeidsforholdets opphør har arbeidstaker visse plikter. Dette kan inkludere taushetsplikt og begrensninger knyttet til konkurranse- eller kundeklausuler, dersom dette er spesifisert i arbeidsavtalen.

Lojalitetsplikten er en viktig del av et godt arbeidsforhold og bidrar til en sunn balanse mellom arbeidstakerens rettigheter og arbeidsgivers interesser.

Har du spørsmål om lojalitetsplikten eller andre arbeidsrettslige temaer, kan du kontakte Insa advokater gratis her.

Advarsel i arbeidsforhold - Alt du trenger å vite

Formålet med advarsler

En advarsel i arbeidsforhold er et verktøy arbeidsgivere benytter for å korrigere uønsket atferd eller brudd på arbeidsavtalen. Selv om arbeidsmiljøloven ikke spesifikt regulerer advarsler, er det etablert praksis og prinsipper som styrer bruken av dem.

Hovedhensikten med en advarsel er å informere arbeidstakeren om at en bestemt atferd eller handling er uakseptabel, og at det forventes en endring. Advarselen fungerer også som dokumentasjon for arbeidsgiver, noe som kan være avgjørende ved eventuelle senere tiltak som oppsigelse.

Når kan en advarsel gis?

Advarsler benyttes typisk i situasjoner hvor arbeidstakeren for eksempel:

  • Gjentatte ganger kommer for sent eller uteblir uten gyldig grunn
  • Bryter interne retningslinjer eller sikkerhetsrutiner
  • Viser upassende oppførsel overfor kolleger eller kunder
  • Leverer utilfredsstillende arbeidsprestasjoner over tid

Det er viktig at advarsler ikke gis for bagatellmessige forhold som kan løses gjennom veiledning eller opplæring.

Skriftlig eller muntlig advarsel?

Advarsler kan være både muntlige og skriftlige. En skriftlig advarsel gir klar dokumentasjon og er ofte å foretrekke, spesielt i alvorlige tilfeller. En muntlig advarsel bør derfor følges opp med en skriftlig bekreftelse, for eksempel via e-post, for å sikre dokumentasjon.

Innhold i en skriftlig advarsel

En skriftlig advarsel bør inneholde:

  • En presis beskrivelse av det kritikkverdige forholdet
  • Klare forventninger til endret atferd eller ytelse
  • Konsekvenser ved manglende forbedring, som mulig oppsigelse

Det er også anbefalt at arbeidstakeren signerer advarselen for å bekrefte mottakelse.

Antall advarsler før oppsigelse

Det finnes ingen fastsatt regel for hvor mange advarsler som må gis før en oppsigelse kan være aktuell. I alvorlige tilfeller kan oppsigelse skje uten forutgående advarsel. Generelt vil imidlertid tidligere advarsler styrke arbeidsgivers sak ved en eventuell oppsigelse.

Arbeidstakers rettigheter

En arbeidstaker har rett til å bestride en advarsel dersom den oppleves som urimelig. Dette bør gjøres skriftlig, og arbeidstakeren kan søke bistand fra tillitsvalgte eller juridiske rådgivere.

Oppfølging etter advarsel

Etter at en advarsel er gitt, bør arbeidsgiver følge opp arbeidstakeren for å sikre at nødvendige forbedringer skjer. Manglende oppfølging kan svekke advarselens betydning ved senere vurderinger.

For både arbeidsgivere og arbeidstakere er det viktig å forstå betydningen av advarsler i arbeidsforholdet. Korrekt bruk og håndtering av advarsler bidrar til et ryddig og forutsigbart arbeidsmiljø.

Står du i en vanskelig situasjon på jobben? Book gjerne et gratis møte med våre arbeidsrettsadvokater – så finner vi en løsning sammen!

Arbeidsgivere som har jobb å tilby til flyktninger fra Ukraina

Ukrainere kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Dette innebærer at ukrainere som kommer til Norge og søker om beskyttelse, kan gis en midlertidig oppholdstillatelse i Norge dersom enkelte vilkår er oppfylt. Du kan lese mer om midlertidig kollektiv beskyttelse til personer som har flyktet fra Ukraina her. Ordningen med kollektiv beskyttelse gir en flyktning fra Ukraina rett til å jobbe i Norge.

Denne artikkelen er særlig tilpasset til deg som er arbeidsgiver, og som ønsker å tilby en jobb til en flyktning fra Ukraina.

Når en flyktning fra Ukraina kan begynne å arbeide

Ukrainske flyktninger som kommer til Norge, kan be sitte ferdigheter og kompetanse som norske arbeidsgivere søker etter. En forutsetning for å bli ansatt, er imidlertid at utlendingen har mottatt en godkjennelse om at kollektiv beskyttelse er innvilget av norske utlendingsmyndigheter.

Introduksjonsprogrammet

Ukrainere som har fått innvilget kollektiv beskyttelse har rett til å delta på et kommunalt introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet omfatter blant annet opplæring i norsk. Det kan være greit for arbeidsgiver å merke seg at lønnet arbeid kan inngå som en del av introduksjonsprogrammet.

Vår bistand

Dersom du er arbeidsgiver og ønsker å tilby en jobb til en flyktning fra Ukraina, kan vi bistå deg gjennom søknadsprosessen for midlertidig kollektiv beskyttelse, samt hjelpe deg med arbeidstillatelser. Vårt mål er å gjøre ansettelsesprosessen enklere for deg, samtidig som du følger nødvendige retningslinjer.

Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer som har flyktet fra Ukraina

Ukrainere kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Dette innebærer at Ukrainere som kommer til Norge og søker om beskyttelse (asyl), kan gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av utlendingsloven § 34.

Kollektiv beskyttelse legger til rette for at en ukrainsk borger får oppholdstillatelse i Norge for ett år. Justis- og beredskapsdepartementet i Norge har også foretatt en endring i utlendingsforskriften som innebærer at fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, vil få forlenget sine tillatelser med ett år fra utløpet av førstegangstillatelsen.

En søknad om kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, gir ikke rett til flyktningstatus. Dette innebærer bl.a. at de fleste saksbehandlingsreglene for ordinære asylsaker ikke gjelder. Alle som har fått innvilget kollektiv beskyttelse, kan imidlertid søke om en individuell behandling om å få flyktningstatus (søke om asyl). Men så lenge ordningen med kollektiv beskyttelse vedvarer, vil utlendingsmyndighetene (UDI) stille en slik søknad i bero i inntil tre år.

Når ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse faller bort, eller ordningen har vart i tre år, skal UDI behandle utlendingens asylsøknad, hvis utlendingen innen en fastsatt frist, fortsatt ønsker dette. Dersom det kollektive beskyttelsesbehovet er til stede etter tre år, kan utlendingsmyndighetene gi en ny tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold i Norge.

OBS: Endret situasjon fra og med 28. september 2024: hvis du kommer fra områder som norske myndigheter definerer som trygge, vil du ikke lenger få kollektiv beskyttelse, og må da søke etter regelverket for individuell beskyttelse.

Endringene gjelder ikke dersom du allerede har søkt før 28. september 2024, eller allerede har en tillatelse.  

Områdene norske myndigheter regner som trygge per 28. september 2024, er:

  • Lviv
  • Volyn
  • Zakarpattija
  • Ivano-Frankivsk
  • Ternopil
  • Rivne

Du vil finne oppdatert informasjon på UDIs nettsider.

Vår bistand

Hvis du har spørsmål knyttet til saken din, kan du booke et gratis møte med oss, så avklarer vi hvordan vi kan hjelpe deg. Vi kan hjelpe deg med å navigere i det norske asylsystemet.

Erstatning ved usaklig oppsigelse

Har du blitt sagt opp av din arbeidsgiver? Hvis oppsigelsen er usaklig, har du krav på erstatning. En arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.

Kravet til saklighet innebærer at oppsigelsen ikke må være begrunnet med utenforliggende eller usaklige hensyn. Dessuten må forholdene som påberopes som grunnlag for oppsigelse være tilstrekkelig tungtveiende til å begrunne oppsigelse. Det faktiske grunnlaget for oppsigelsen må også være korrekt. Arbeidsgiver har bevisbyrden i oppsigelsessaker, som betyr at arbeidsgiver må bevise at oppsigelsen er saklig.

Mistenker du at arbeidsgiver ikke har saklig grunnlag for oppsigelsen, og ønsker å kreve erstatning? Vi i Insa advokater kan hjelpe deg med denne prosessen.

Lovens ordning er slik at du som arbeidstaker kan kreve erstatning dersom oppsigelsen er usaklig. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig.

Normalt vil du ha krav på erstatning for det økonomiske tapet du lider fram til domsavsigelsen. I erstatningsutmålingen kan det også vurderes om du har et fremtidig økonomisk tap som følge av at mulighetene for å få nytt arbeid er usikre. Du kan også ha krav på erstatning for ikke-økonomisk tap, dersom arbeidsgiver ikke har fulgt saksbehandlingsreglene i loven, for eksempel hvis du ikke er blitt kalt inn til drøftelsesmøte før du fikk oppsigelsen. Husk også at du har krav på skriftlig oppsigelse.

OBS: Etter arbeidsmiljøloven er det ulike søksmålsfrister, avhengig av hva du som arbeidstaker krever. For erstatning på grunn av usaklig oppsigelse, er søksmålsfristen seks måneder fra oppsigelsen fant sted.

Er du usikker på hvilke rettigheter du har etter å ha blitt sagt opp? Ønsker du erstatning uten å ta saken til domstolene? Vi har dyktige advokater innen arbeidsrett som kan hjelpe deg i forhandlinger med arbeidsgiver. Ta kontakt med oss for en uformell samtale.

Islamsk finansiering – Del 2: Musharaka

I denne artikkelen skal vi belyse ett av produktene i islamsk finansiering, Musharaka. I en tidligere artikkel har vi redegjort for grunnprinsippene i islamsk finansiering. Artikkelen kan leses her.

Musharaka er et av de viktigste produktene som brukes som et alternativ til rentebasert finansiering innenfor islamsk finans. Ordet musharaka kommer av det arabiske ordet shirkah som betyr å dele eller å være partner. I henhold til islamsk rett, må partene i musharaka dele både profitt og eventuelle tap som skriver seg fra investeringen, som f.eks kan være et hus, et næringsbygg eller et selskap.

Musharaka er et investeringssamarbeid som består av et partnerskap mellom to eller flere investorer. Vilkårene for deling av profitt og tap er klargjort på forhånd mellom partene. Musharaka-samarbeidet kan sammenlignes med investorer som vil bli tildelt gevinst dersom investeringen går med overskudd, og tilsvarende vil tape dersom investeringen ikke gir ønsket resultat.

Den videre fremstillingen vil ha for øye forholdet mellom en långiver, for eksempel en finansinstitusjon, og en låntaker, omtalt som ”klienten”. Betegnelsene ”partene” og ”investorene” vil brukes om både långiver og låntaker.

Betingelser
for at musharaka skal komme i stand


Følgende vilkår må foreligge for at et musharaka-samarbeid skal komme i stand:


  • Kontrakten må angi en profittdeling: Kontrakten må angi hvilken brøk eller prosentandel som skal anvendes ved fordeling av profitt mellom partene i musharaka- forholdet. Avtalen om profittdeling kan ikke være et fast beløp eller en viss prosentandel av investorens innskutte kapital.
  • Angitt og spesifisert kapital: Musharaka-avtalen må angi hvor mye kapital samarbeidet omfatter og i hvilken valuta.
  • Tapsfordeling: Dersom investeringen går med tap, skal tapet fordeles forholdsmessig i samsvar med partenes andel av samlet innskutt kapital. Enhver betingelse som strider mot tapsfordelingsprinsippet, vil medføre at kontrakten blir ugyldig.

Eksempel på finansiering basert på musharaka
Finansiering ved oppstart av foretak

Finansinstitusjonen og klienten inngår avtale om finansiering av det foretaket klienten trenger kapital til. Det avtales hvor stor andel av profitten hver av partene skal ha rett til.

Der finansinstitusjonen kun skal bidra som kapitalinnskyter, og ikke yte foretaket innsats utover kapitalen, tillater ikke sharia at finansinstitusjonen betinger seg høyere profittandel enn deres andel av den innskutte kapital skulle tilsi. Dersom finansinstitusjonen bidrar med 50 % av innskutt kapital, kan institusjonen ikke betinge seg mer enn 50 % av eventuell profitt fra foretaket.

Finansinstitusjoner vil normalt kun betinge seg økonomiske rettigheter, og ikke involvere seg i foretakets organisatoriske forhold.

Dersom foretaket går med tap, vil tapet fordeles proratarisk mellom partene, etter den enkeltes andel av innskutt kapital. Dersom finansinstitusjonen har bidratt med 70 % av kapitalen, må altså 70 % av tapet bæres av finansinstitusjonen selv, mens de resterende 30 % må bæres av den andre investoren (låntaker).

Islamsk finansiering – Del 1: Grunnprinsipper

Islamsk finansiering er en del av en større finanssektor som internasjonalt går under betegnelsen ”islamic finance”. Denne finanssektoren tilbyr hovedsakelig finansprodukter innenfor bank-, finansierings- og forsikringsbransjen, og produktene som tilbys innenfor disse bransjene tilstrebes å være i tråd med islamske prinsipper.

Særpreget ved islamsk finans er at hovedformålet er å overholde det islamske forbudet mot å betale og avkreve renter i økonomiske transaksjoner, og at enhver transaksjons øvrige elementer overholder islamske regler, bedre kjent som “Sharia”.

Særlig i forbindelse med finanskrisen i 2008-2009, har det skjedd en bevisstgjøring rundt den islamske finanssektoren, og islamsk finans er på fremmarsj i de store finanssentrene rundt om i verden, herunder Indonesia, Malaysia, Singapore, Midtøsten, Storbritannia, Frankrike og USA. Islamske finansinstitusjoner vil sannsynligvis også etablere seg i Norge. Boligfinansiering er det feltet der behovet for islamsk finans antagelig vil være mest fremtredende når det først blir tilbudt på kommersiell basis i Norge.

Insa advokater har flere artikler som handler om islamsk finansiering. Denne artikkelen omhandler grunnprinsipper i islamsk finansiering.

Grunnprinsipper i islamsk finansiering

Islamsk rett betegnes ofte ved en fellesbenevnelse som sharia. Ordet sharia kommer av det arabiske ordet for ”vei”. Tanken er at sharia staker ut den veien menneskene skal følge. Dette gir seg utslag ved at sharia regulerer ethvert aspekt av livet: tro, tilbedelse, oppførsel, hygiene, familieliv, arv, strafferett, handel, økonomi m.m.

Islamsk finans bygger på prinsipper som kommer til uttrykk i de islamske rettskildene, Koranen og hadithene. Koranen anses av muslimene for å være Guds direkte tale til menneskeheten, og er primærrettskilden i islamsk rett. Dernest følger profeten Mohammads (fvmh.(red.anm.: ”fred og velsignelse være med ham”)) sunnah. Med sunnah menes det Profeten gjorde, sa eller unnlot. Nedskrivninger av sunnah kalles hadith. I det følgende gis en oversikt over grunnprinsippene i islamsk finansiering.

Intensjon bak pengelån

Ved utlån av penger foreskriver sharia at en må gjøre seg opp en mening om hvorvidt pengene lånes ut for å hjelpe låntakeren, eller om det gjøres for å ta del i den annens profitt. Ytes et lån for å hjelpe låntakeren, tillater ikke sharia at man krever tilbake mer enn det utlånte beløpet. Dette har sammenheng med renteforbudet, som drøftes nedenfor. Ytes lånet for å ta del i låntakerens profitt, må långiver også ta del i et eventuelt tap.

Forbud mot renter – Riba

Riba betyr renter. Det er forbudt å betale eller motta renter i islam. Renteforbudet gjelder både for betaling og mottak av renter, samt enhver annen forpliktelse som har et renteelement i seg. Renteforbudet er et av de klareste forbudene i sharia, og er nedfelt i flere vers i Koranen. Riba omfatter ethvert vederlag som blir ytt for å ha gitt disposisjonsrett til kapital, og ikke kun monetære ytelser, men også naturalytelser. Sharia oppstiller et totalforbud mot å avtale en slik form for godtgjørelse. Selv om det skulle oppstå forsinkelse fra pengedebitor, kan ikke kreditors pengekrav økes på bakgrunn av morarentebetraktninger.

Islam anser ikke penger for å være en vare eller tjeneste som man kan ta seg betalt for å låne ut. Det blir kun ansett for å være et middel for utveksling av goder og tjenester. En kan derfor ikke ta betalt for salg av penger. Én krone kan ikke byttes eller selges mot et annet pengebeløp enn én krone. Det er likevel tillatt å veksle penger i annen valuta basert på varierende valutakurser. Den økonomiske følgen av renteforbudet er at det opereres etter et nominalistisk prinsipp.

Forbud mot gambling – Maysir

Maysir betyr gambling eller pengespill. Gamblingforbudet er i likhet med renteforbudet nedfelt i flere vers iKoranen. Med gambling og pengespill menes enhver satsing av penger basert på et usikkert utfall, med mulighet for å tape det satsede beløpet og med hensikt å bli tilgodesett mer enn det man opprinnelig satset.

Forbud mot usikkerhet i avtaleforhold – Gharar

Gharar betyr usikkerhet og oppstiller et forbud mot å avtale usikre elementer i avtaleforhold. Ordet gharar er ikke nevnt i Koranen, men det finnes flere hadither som omhandler gharar og gir støtte til et forbud mot avtaler hvor gharar inngår i avtalen. Som eksempler kan nevnes at i en hadith forbød profeten Mohammad (fvmh) salg av druer inntil de var blitt mørke (modne), og salg av korn inntil de var blitt høsteklare, og i en annen forbød han kjøp av fisken i havet.

Av disse og andre hadither har muslimske lærde utledet at gharar, usikkerhet i kontraktsforhold, som et utgangspunkt kan defineres som avtaler der det er usikkerhet med hensyn til hva som er gjenstand for avtalen, leveringstid, eksistensen av ytelsen, uvitenhet om ytelsens egenskaper, ytelsens kvantitet eller at ytelsen enda ikke er kommet innenfor partens kontrollsfære. Sharia krever at det må foreligge visshet om de sentrale elementer i transaksjonen ved avtaleinngåelsen.

Sharia tillater heller ikke avtaler om salg der ytelsene fra debitor og kreditor skal utveksles i fremtiden, selv om leveringstiden, det solgtes egenskaper, kvantiteten, prisen og hva som er gjenstand for salget er klart. Om det solgte formuesgodet fortsatt vil eksistere ved avtalt overleveringstidspunkt er utenfor partenes kontroll, og sharia anser derfor dette som et usikkerhetsmoment.

Salg der det betales på forhånd, men overleveringen først skjer senere, er likevel tillatt ved tilvirkningskjøp. Produktet salam under islamsk finansiering følger dette unntaket ved at låntakere som driver produksjonsvirksomhet kan få økt likviditet ved å få forhåndsbetaling av varer. Tilbakebetalingen til finansinstitusjonene består av at låntakeren leverer ferdige produkter til långiveren, som deretter selger produktene på markedet.

Gharar inngår også som et element i det ovenfor nevnte eksempelet om konvensjonelle forsikringer. Den fremtidige begivenheten som kan utløse ansvar for forsikringsselskapet er usikker og anses dermed for å være gharar.

Forbud mot å betinge en transaksjon av en annen

Sharia oppstiller forbud mot å gjøre to eller flere transaksjoner betinget av hverandre. Dette er begrunnet i at betingede transaksjoner skaper tvil og forstyrrelser (gharar) i avtaleforholdene. Det er for eksempel ikke tillatt for en utleier av et formuesgode å inngå en leieavtale på betingelse av at leietakeren skal kjøpe formuesgodet etter endt leieperiode. Tanken er at hver transaksjon må stå på egne ben, uavhengig av andre transaksjoner.

Forbud mot urimelig berikelse og utnyttelse, renteforbudet og det nominalistiske prinsippet i sharia medfører at det ikke kan kreves forsinkelsesrenter ved betalingsmislighold. Krav om kompensasjon for forsinket betaling blir ansett som urimelig berikelse på bekostning av den som misligholder avtalen. Begrunnelsen for dette er både renteforbudet og at det følger av Koranen 2:280 at debitor bør gis utsettelse dersom han er i en vanskelig situasjon. Sharia tillater imidlertid å møte et betalingsmislighold med erstatningskrav, dersom misligholdet grunner seg i culpa hos debitor. For å kunne legge press på debitor til å betale for seg, er løsningen i islamsk finansiering at det ved inngåelsen av låneavtalen samtidig avtales at det skal betales gebyr til kreditor ved mislighold av låneavtalen, som kreditor skal gi til veldedighet. Gebyret kan fastsettes som prosenter av skyldig beløp for hver dag betalingen misligholdes eller som en forhåndsfastsatt sum.

Forbud mot uetiske investeringer

Sharia tillater ikke investeringer i foretak som er involvert i handlinger som i henhold til sharia er ulovlige eller uetiske. Det er ikke tillatt under islamsk finansiering å investere i for eksempel alkohol, svin, pornografi, pengespill, nattklubber, konvensjonelle banker og finansinstitusjoner (som baserer sin drift på renteinntekter), våpen, tobakk osv.

Risikofordeling

Under islamsk finansiering er risikofordeling en av grunnforutsetningene for å kunne tilby finansiering i tråd med islam. Felles for produktene som tilbys under islamsk finansiering er at finansinstitusjonene i et begrenset eller ubegrenset tidsrom bærer en del av risikoen for det formålet det søkes finansiering til. Hele risikoen kan ikke ubetinget veltes på klienten. Dette vil være i strid med formålet bak islamsk finansiering. I kommersiell islamsk boligfinansiering påtar finansieringsselskapet seg risiko for bygningens eksistens, men det er også mulig å fordele risiko for verdisvingninger.

Bortfall av ulovlige vilkår

Virkningen av å kontrahere et vilkår som etter sharias kriterier ikke er tillatt, er at vilkåret anses ugyldig. I enkelte tilfeller kan virkningen av å avtale ulovlige vilkår medføre at hele kontrakten bortfaller, i andre tilfeller er det kun vilkåret som anses som en nullitet.

En transaksjons gyldighet i henhold til islamske normer vil imidlertid bedømmes autonomt uavhengig av transaksjonens rettslige status etter nasjonal rett. Selv om det for eksempel er tillatt etter norsk rett å avtale flere innbyrdes avhengige transaksjoner i én kontrakt, vil ikke dette være tillatt etter sharia. Et sharia-panel som får dette forelagt for seg vil derfor underkjenne en slik transaksjon.

Dersom et norsk islamsk finansinstitusjons sharia-panel skulle underkjenne en transaksjon og erklære den som stridende mot sharia, vil dette som utgangspunkt ikke være til hinder for at en norsk domstol likevel kan gi dom for at transaksjonen er gyldig etter norsk rett. Utover en oppfordring om ikke å handle i strid med sharia, er løsningen i sharia i slike tilfeller at den part som har handlet mot sharias normer må be om tilgivelse fra Gud for sin synd.

Skylder noen deg penger?

Skylder noen deg penger? Da har du et pengekrav mot dem. Du har krav på betaling. Den som skylder penger, kalles en debitor, og den som har krav på pengene, kalles en kreditor. Både kreditoren og debitoren kan være både fysiske og juridiske personer.

 

Det kan være mange ulike grunner til at noen skylder deg penger. Sagt på en annen måte: et pengekrav kan ha ulike grunnlag. Det vanligste er at man har inngått en avtale om kjøp og salg av varer og tjenester. Den som selger en sofa, har krav på betaling for sofaen i henhold til avtalen. Dette er et typisk vederlagskrav der man har krav på betaling for en motytelse. Et annet eksempel på et typisk pengekrav, er at man har inngått en avtale om lån. Den som har lånt penger av en annen, har lånegjeld. Det betyr at vedkommende har en plikt til å betale tilbake lånet til långiver. Et annet eksempel er skattekrav og andre offentlige krav eller avgifter.

 

Skylder noen deg penger, men nekter å betale? Da må du kanskje drive inn kravet ditt rettslig. Dette er en prosess som vi i Insa advokater kan hjelpe deg med.

 

Husk at et pengekrav kan foreldes. Det betyr at du må kreve betaling innen en viss tid, for at du fremdeles skal ha kravet ditt i behold. Hvis du krever betaling for sent, mister du muligheten til å kreve inn pengene. Hovedregelen er at et pengekrav foreldes etter 3 år. Det betyr at du må sende krav om betaling til debitor senest innen 3 år etter at pengekravet oppstod. Er du usikker på om kravet ditt er foreldet? Ring Insa, så hjelper vi deg.

Akuttplassering av dine barn etter et akuttvedtak

Har barna dine blitt akuttplassert av barnevernet?

Barnevernet kan i medhold av barnevernsloven § 4-2 fatte et akuttvedtak og akuttplassere barna utenfor hjemmet. Vilkåret er at det må foreligge en akutt fare for at barna blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ordlyden i bestemmelsen legger opp til en høy terskel, og akuttvedtak kan kun fattes i de mest alvorlige sakene. Eksempelvis kan mistanke om voldsbruk mot barna eller rusmisbrukende foreldre føre til akuttplassering. Vi har også erfart at barnevernet akuttplasserer dersom foreldrene har psykiske og/eller fysiske helseutfordringer.

Saksgangen og klage på et akuttvedtak  

Etter at barnevernet har fattet et akuttvedtak, må vedtaket godkjennes av barneverns- og helsenemnda (tidligere kalt «Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker»). Barnevernet setter imidlertid i verk akuttvedtaket umiddelbart og med makt. Ofte får ikke foreldrene kjennskap til akuttvedtaket før etter at barna er akuttplassert. Foreldrene får derfor ikke mulighet til å uttale seg noe om saken før etter at barna er flyttet.

Etter at barneverns- og helsenemnda (nemnda) har godkjent akuttvedtaket, kan vedtaket påklages til nemnda. I nemnda vil det bli holdt et lite rettsmøte administrert av en nemndsleder. Under rettsmøtet vil foreldrene og barnevernet få anledning til å redegjøre for sin side av saken, og føre nødvendige bevis. Nemnda må behandle klagesaken og fatte et vedtak innen en uke etter at klage ble inngitt.

Et akuttvedtak er gyldig kun så lenge situasjonen er akutt. Videre kan ikke barnevernet opprettholde et akuttvedtak dersom mindre inngripende hjelpetiltak kan avhjelpe den akutte situasjonen. Eksempelvis dersom barnevernet har bekymringer knyttet til rusmisbruk, kan jevnlige rustesterfjerne eller redusere bekymringen til et akseptabelt nivå. Akuttplassering vil ved så tilfelle ikke lenger være verken forholdsmessig eller nødvendig, og akuttvedtaket må da oppheves.

Dersom foreldrene får medhold i nemnda, må barnevernet tilbakeføre barna umiddelbart. Dersom foreldrene ikke får medhold, kan nemndas vedtak ankes til tingretten.

Advokatbistand

Du har krav på fri rettshjelp uten behovsprøving når barnevernet fatteret akuttvedtak og akuttplasserer barna dine. All bistand fra advokat er gratis,og det er derfor viktig at man kontakter en advokat umiddelbart. Advokaten vilkunne gi råd, kontakte barnevernet for å opprette en dialog, innhentesaksdokumentene, samt påklage akuttvedtaket og bistå foreldrene gjennom heleklageprosessen.

Avslutningsvis

En akuttplassering av barna er svært inngripende, dramatisk og traumatiserende for både foreldrene og barna. At sterke følelser settes i sving er derfor helt naturlig, men likevel er anbefalingen vår at man forsøker å bevare roen så langt det lar seg gjøre. Vær svært forsiktig med hva du sier til barnevernet i denne første perioden etter en akuttplassering, da barnevernet dokumenterer alt du sier og gjør. Ofte oppstår det uheldige misforståelser som følger sakens videre gang. Engasjer derfor en advokat så fort som mulig, og overlat kommunikasjonen til vedkommende.

Våre advokater i Insa advokater har lang erfaring med barnevernssaker, og kan bistå deg i saken din. Ta kontakt med oss her. 

Adopsjon av barn fra Pakistan

Det er fullt mulig å adoptere fra Pakistan, selv om det ikke finnes noen norske organisasjoner som har rett til å drive adopsjonsformidling fra Pakistan. Prosessen kan imidlertid være lang og omfattende.

Hvis du ønsker å adoptere et barn fra Pakistan, som du har en tilknytning til, må følgende vilkår være oppfylt:

  • Minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til det landet der barnet har sitt vanlige bosted
  • Minst én av søkerne har en nær personlig tilknytning til barnet eller barnets nære familie, og kontakten er etablert uten adopsjonshensikt
  • Barnet mangler trygghet og faste omsorgspersoner idet landet der barnet har sitt vanlige bosted
  • Adopsjonen kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

Hvis du ikke har et bestemt barn du ønsker å adoptere, er lovens vilkår følgende:

  • Minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til det landet der barnet har sitt vanlige bosted
  • Ingen norsk adopsjonsorganisasjon har formidlingstillatelse i det landet der barnet har sitt vanlige bosted
  • Adopsjonen kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

Nærmere om vilkårene som må være oppfylt

I begge tilfeller er det krav om at man må få forhåndssamtykke. Du får kun forhåndssamtykke dersom du anses å være en god omsorgsperson for barn og har et ønske om å oppfostre det barnet adopsjonen gjelder.

Kravet om tilknytning til landet (gjelder i begge tilfeller) er oppfylt hvis en av søkerne er pakistansk statsborger. Det samme gjelder hvis en av søkerne har vokst opp i Pakistan eller vært midlertidig bosatt der, eksempelvis grunnet arbeid.

Gjelder søknaden et navngitt barn, må minst én av søkerne ha en nær personlig tilknytning til barnet eller «barnets nære familie». Med «barnets nære familie» siktes det først og fremst til barnets foreldre, søsken, besteforeldre, onkler eller tanter. Kontakten må være etablert uten tanke på adopsjon.

I tillegg må barnet mangle trygghet og faste omsorgspersoner i Pakistan. Myndighetene i landet må derfor ha undersøkt mulighetene for å oppfostre barnet der, og konkludert med at det er best for barnet å bli adoptert til utlandet.

Prosessen er omfattende – oppsøk hjelp hos Bufetat, den norske utenriksstasjonen og advokat

Pakistan har ingen adopsjonslov og er heller ikke part i Haagkonvensjonen. «The Guardianand Wards Act» fra 1890 regulerer barns rettigheter i Pakistan. Dette gjør prosessen omfattende. Det anbefales at man oppretter kontakt med Bufetat og den norske utenriksstasjonen. I tillegg bør dere engasjere en advokat i Pakistan som kan bistå dere i møte med det pakistanske rettsvesen.

Insa advokater har samarbeidspartnere i Lahore i Pakistan, og våre pakistanske kollegaer kan bistå i adopsjonssaker. Ta kontakt med oss her for en uforpliktende prat.

Har du blitt utsatt for en straffbar handling og ønsker hjelp av en bistandsadvokat?

Du har rett til å la deg bistå av en bistandsadvokat, hvis du har blitt utsatt for en straffbar handling.

Hva kan en bistandsadvokat gjøre for deg?

En bistandsadvokat sin oppgave er å ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskning og rettssak. I tillegg skal bistandsadvokaten gi annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

Du kan selv ta kontakt med en bistandsadvokat når du har blitt utsatt for en straffbar handling. Bistandsadvokaten vil gi deg råd og veiledning om hvordan du skal forholde deg i din sak, og hva du må forberede deg på. Advokaten skal vurdere hvorvidt du har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat fra retten, og kan søke retten om oppnevning. Forholdet må være anmeldt for at man skal kunne søke retten om oppnevning. Les mer om når man har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat av retten her.

Du kan få hjelp til å anmelde forholdet til politiet og advokaten kan bli med deg i avhør og ha den videre kontakten med politiet under etterforskningen.

Dersom du anmelder forholdet selv, har politiet en plikt – allerede ved første kontakt med deg som fornærmet – til å informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat. Du kan da få hjelp av politiet til å finne en egnet advokat, eller du kan finne en selv.

Under etterforskningen vil bistandsadvokaten holde deg løpende oppdatert om hva som skjer i saken din, og hen kan be politiet gjøre etterforskningsskritt som du ønsker skal bli gjennomført.

Dersom forholdet anmeldes og saken din blir henlagt, kan advokaten din hjelpe deg med å klage på henleggelsen.

Dersom saken bringes inn for retten, kan bistandsadvokaten representere deg og gi deg råd og veiledning i forbindelse med rettssaken. Bistandsadvokaten kan i rettssaken fremme erstatningskrav på dine vegne. I tillegg kan advokaten hjelpe deg med å søke voldsoffererstatning fra staten.

En trygghet for deg som er fornærmet/etterlatt i en straffesak

Det kan være en trygghet å bli bistått av en bistandsadvokat dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling. Advokaten kan følge deg gjennom heleprosessen, fra anmeldelse til rettssak, på en betryggende og forsvarlig måte. Det kan videre være en trygg person for deg som fornærmet eller etterlatt – en som påser at rettighetene dine blir ivaretatt, en som kjenner saken din og er tilgjengelig for deg, og en som kan veilede deg til ulike hjelpeinstanser dersom du har behov for det.

Vi i Insa advokater kan hjelpe deg med å vurdere saken din og bistå deg som bistandsadvokat. Ta kontakt med oss for en uformell samtale her!

Dekker bilforsikringen advokatutgifter ved tvist med selger?

Har du kjøpt en bil med mangler og ønsker å rette et reklamasjonskrav mot selger?

Terskelen for å kontakte en advokat bør ikke være høy. Er det kostnader du er bekymret for, så dekker bilforsikringen din sannsynligvis utgifter til advokat med inntil kr 100 000. Forsikringstaker må på sin side betale en egenandel på mellom kr 2000-5000, samt 20 prosent av de utgifter som påløper utover egenandelen, men forsikringsselskapet tar altså den største støyten.

Eksempel: dersom totale advokatkostnader er kr 60 000 og egenandelen er kr 2000, må du i tillegg til de kr 2000, betale 20 % av kr 58 000. I dette eksempelet, må du altså betale totalt kr 13 600 i egenandel. Med andre ord: bilforsikringen din dekker potensielt store deler av utgiftene til advokat.

Det er forsikringsavtalen som regulerer hvilke vilkår som må oppfylles for å få rettshjelpsdekning gjennom bilforsikringen. Som hovedregel innvilges rettshjelp fra det tidspunktet det foreligger en tvist. En tvist oppstår dersom du fremmer et krav og motparten avslår. Manglende svar fra motparten (passivitet) kan også medføre at tvist foreligger i forsikringsrettslig stand.

Obs: forsikringsavtalen må være inngått før tvisten oppstår. Dersom forsikringen ble tegnet etter at tvisten oppstod, vil forsikringen sannsynligvis avslå rettshjelpsdekning.

Forsikringen dekker som hovedregel ikke utgifter større enn din økonomiske interesse i saken. Dersom du eksempelvis skal heve et bilkjøp og bilen er verdt kr 300 000, vil forsikringen kunne dekke inntil kr 100 000 i advokatutgifter.

Vi kan hjelpe deg med dine spørsmål om rettshjelpsdekning.

 

Har du spørsmål til innholdet i artikkelen eller ønsker bistand i forbindelse med tvist med bilselger, kan du kontakte oss helt uforpliktende her

Har du blitt kalt inn til avhør?
Har politiet kalt deg inn til avhør i en straffesak?

Hva skjer når du blir innkalt til avhør? Må du møte opp? Og hva er rettighetene dine?

Et avhør er en samtale mellom deg og politiet. Forskjellen på et avhør og en vanlig samtale er at avhør er litt mer formelle, og både du og politiet må forholde dere til en del lover og regler.

Ved å avhøre personer som har informasjon om den hendelsen som er anmeldt, skal politiet samle relevante opplysninger om det som har skjedd.

Politiet skal være objektive i etterforskningen, og det gjelder også i forbindelse med avhøret. Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak, skal politiet alltid både hente inn opplysninger som viser at du som mistenkt er skyldig, og opplysninger som viser at du er uskyldig.

Alle som blir innkalt til avhør har plikt til å møte hos politiet, men det er ingen som har plikt til å forklare seg for politiet.

Skillet mellom det å være mistenkt og siktet

Når du blir avhørt av politiet er du enten fornærmet, vitne, mistenkt eller siktet i saken. Skillet mellom om du er mistenkt eller siktet kan være litt vanskelig å forstå, men det avhenger blant annet av om politiet har pågrepet deg, ransaket hos deg eller beslaglagt noe fra deg.

Dersom en person har status som mistenkt, vil dette gi vedkommende enkelte rettigheter. Man vil åpenbart ha rett til å forsvare seg mot mistanken. Personen kan videre gjøre seg kjent med sakens dokumenter dersom dette ikke vil skade etterforskningen eller andre. Før avhør skal også personen gjøres kjent med hva saken gjelder, og at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg. Personen skal også opplyses om at han har rett til å la seg bistå av en forsvarer. Det offentlige vil imidlertid som regel ikke betale forsvarer før personen er siktet, og i utgangspunktet kun dersom fengselsstraffen kan bli lenger enn seks måneder.

Status som siktet, medfører ytterligere rettigheter som en mistenkt ikke har. Den siktede får blant annet rett til forsvarer på alle stadier av saken. Han får også rett til å lese sakspapirene. Videre har den siktede rett til å få vite hva som taler mot siktelsen og hva som taler for siktelsen. Den siktede kan også la være å uttale seg om forhold som kan bidra til hans domfellelse. En siktet vil også ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning.

Hvem kan du ha med deg?

Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak og skal i avhør, har du rett til å ha med deg en advokat; en forsvarer. I noen tilfeller blir forsvareren betalt av det offentlige, andre ganger må du selv dekke kostnadene. Det er fritt forsvarervalg, som innebærer at du alltid kan velge den forsvareren du selv ønsker å ha med.

Hvis du er fornærmet, har du også i en del alvorlige saker rett til å ha med deg advokat – en bistandsadvokat – betalt av det offentlige, som kan være tilstede under avhør. I tillegg til bistandsadvokat, kan du som fornærmet også ha med deg en person du stoler på i avhør. Denne personen bør ikke være et vitne i saken. I så tilfelle må han eller hun avhøres før avhøret av deg som fornærmet.

Avhør av personer under 18 år

Dersom du er under 18 år, mistenkt eller siktet og skal i avhør, så skal dine foreldre eller foresatte og barnevernstjenesten varsles og gis anledning til å være til stede i avhøret dersom det er mulig.

Er du vitne eller fornærmet og er under 16 år, skal dine foreldre, foresatte eller en annen du har tillit til få bli med.

 

Hvis du har spørsmål til artikkelen eller ønsker å snakke om en sak, kan du kontakte oss i Insa advokater – uten at det koster deg noe – her

Samtaleprosess i barnevernssaker
Samtaleprosess i barnevernssaker

Hva er det?

Samtaleprosess er en behandlingsform i barnevernssaker, som tilbys av barneverns- og helsenemnda (nemnda), som et alternativ til behandling i forhandlingsmøte. Formålet er å få til en konstruktiv samtale mellom partene i saken, og oppnå enighet uten et forhandlingsmøte som både er mer tid- og ressurskrevende og som kan oppleves mer belastende. Alle partene må samtykke til samtaleprosess for at det skal kunne gjennomføres. Behandlingsformen er derfor kun aktuell i de sakene partene er enige om at det kan være formålstjenlig i saken.

Hvordan foregår det?

Nemda kaller partene inn til et møte som foregår i langt mindre formelle rammer enn et regulært forhandlingsmøte. På møtet deltar partene, med deres respektive advokater, og to fra nemnda: en nemndsleder og en sakkyndig. Nemndsleders og sakkyndigs oppgave er å hjelpe partene frem til en løsning. Nemndsleder skal opptre objektivt og nøytralt under samtalemøtet.

Det er anledning for barnet å bli med i samtalemøtet. Barnet har krav på å ha med seg en tillitsperson og det har krav på å bli hørt. Barnets mening kan alternativt bli hørt gjennom en talsperson eller ved at barnet snakker direkte med nemnda.

Den private parten skal være representert av advokat under samtaleprosessen. De private partene har krav på fri rettshjelp og kan velge advokat selv.

Hva kan man oppnå?

Gjennom samtaleprosess kan partene undersøke muligheten for å komme frem til frivillige løsninger som er til barnets beste. Eksempelvis kan man bli enig om å forsøke ulike hjelpetiltak en periode eller andre midlertidige løsninger til det beste for barnet. Det er mulighet for å ha flere samtalemøter i en sak, for å forsøke ulike løsninger. Dersom en ikke klarer å bli enig med hverandre gjennom samtaleprosess, vil nemnda beramme et forhandlingsmøte.

Samtaleprosess kan bidra til å bedre kommunikasjonen mellom partene, og i beste fall kan man klare å finne frem til fleksible og gode løsninger som er til barnets beste.

 

Snakk med en av våre erfarne advokater for å sjekke om samtaleprosess kan være aktuelt i din sak – ta kontakt for en uforpliktende prat her.

Arveoppgjør i Pakistan

Arveoppgjør etter dødsfall i Norge, der avdøde har eiendeler i Pakistan: I denne artikkelen redegjør vi for prosessen med å få overført verdier til deg som arving etter dødsfall av personer som har eiendeler i Pakistan, men som er bosatt i Norge.

1. Fullmakt for å igangsette et arveoppgjør

Det første du må gjøre, er å skrive en fullmakt; du må skrive en «Special Power of Attorney» til den personen som skal følge opp saken i Pakistan. Våre advokater i Pakistan opererer som fullmektiger hvis vi får oppdraget. I særlig utfordrende saker, blir våre advokater i Norge engasjert som fullmektiger som da reiser til Pakistan i forbindelse med arveoppgjøret. Dersom det er flere arvinger, bør disse bli enig om én fullmektig.

2. Innhente dokumentasjon på aktiva og passiva

Det neste du må gjøre er å innhente all dokumentasjon som viser alle eiendeler og gjeld avdøde hadde i Pakistan. I tillegg må du innhente dokumentasjon som bekrefter at avdøde var helt eller delvis eier av eiendelene som inngår i arveoppgjøret. Det vanligste å ha er fast eiendom og/eller penger på bankkonto.

3. Dødsattest og oversikt over arvinger

Dersom avdøde var bosatt i Norge, må man skaffe dødsattest og oversikt over arvinger. Dette utstedes av norske domstoler i den kommunen avdøde var bosatt.

 

4. Igangsette rettslig prosess

Straks fullmakten er på plass, må det igangsettes en rettslig prosess for den riktige domstolen for å få utstedt en «Succession Certificate». Denne rettsprosessen går over en periode på 4-6 måneder og tilsvarende antall rettsmøter. Før utstedelse av nevnte sertifikat, vil retten ta stilling til hvem som er arvinger og hvor mye hver arving har krav på i arveoppgjøret.

5. Sikkerhetsstillelse i forbindelse med arveoppgjør

Etter rettens bevisvurdering blir det utstedt en «Seccession Certificate» som arvingene kan bruke til å få eiendommer/penger overført til seg. Før retten tillater den faktiske overføringen, settes det alltid som vilkår at man stiller en sikkerhetstillelse. Sikkerhetsstillelsens størrelse avhenger av hvor stort boet er. Sikkerheten skal dekke eventuelle krav for det tilfellet at et arveoppgjør blir feil.

6. Avslutning

Den faktiske overføring av eiendommene er det ikke retten som gjennomfører, men de offentlige eiendomsmyndighetene. Når det gjelder penger, blir disse fristilt av banken.

Har du spørsmål til innholdet i artikkelen eller ønsker bistand i forbindelse med et arveoppgjør der avdøde har eiendeler i Pakistan, kan du kontakte oss helt uforpliktende her

Innkalt til drøftelsesmøte? Vi hjelper deg!

Som arbeidstaker kan et drøftelsesmøte med arbeidsgiver ha stor betydning for din jobbsituasjon. Derfor er det viktig å være godt forberedt og å være klar over hvilke rettigheter du har.

Før arbeidsgiver tar en beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med deg og tillitsvalgte. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes. Dette er formålet med et drøftelsesmøte.

Du har rett til å bli bistått av en rådgiver (f.eks. advokat) under drøftelsesmøtet. Dette sikrer at du har en kompetent og erfaren person ved din side som kan veilede deg gjennom prosessen og hjelpe deg med å ivareta dine interesser.

Hvis arbeidsgiver etter endt drøftelsesmøte går til oppsigelse av din stilling, har du rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Dette gir deg muligheten til å diskutere saken nærmere og eventuelt komme frem til en løsning som begge parter kan akseptere. Et typisk eksempel på en slik løsning er en sluttavtale.

Sluttavtaler kan være en ideell måte å kompensere for jobbmessig og økonomisk usikkerhet. Vi presiserer at sluttavtaler ikke er en rettighet etter loven, men en løsning som kan fremforhandles mellom partene. Sluttavtaler kan blant annet være aktuelt hvis arbeidsgiver skal nedbemanne grunnet f.eks. økonomisk eller markedsmessig usikkerhet i selskapet, og der det kan være grunnlag for tvil eller usikkerhet om sakligheten av oppsigelsen.

Vi kan hjelpe deg med å fremforhandle gode vilkår i en slik sluttavtale, for eksempel ved at du får lønn i oppsigelsestid uten å ha plikt til å jobbe, dekning av goder som mobil og pc, karrierekurs/coaching dekket av arbeidsgiver og en såkalt «etterlønn» (lønn etter utløpet av oppsigelsestiden). Etterlønnen kan danne et godt grunnlag for jobbmessig og økonomisk sikkerhet.

Eksempel: Stine blir innkalt til drøftelsesmøte 29. februar og får oppsigelse av arbeidsgiveren sin den 1. mars. Oppsigelsestiden hennes løper fra 1. mars og varer frem til 31.mai, og hun skal i utgangspunktet jobbe hele denne perioden.

Stine krever forhandlinger med arbeidsgiver og får til slutt fremforhandlet en sluttavtale med fritak for arbeidsplikt i oppsigelsestiden, lønn i oppsigelsestiden og en etterlønn tilsvarende to måneders fastlønn*. Hun forhandler seg videre frem til at det ikke skal gjøres avkortning i etterlønnen hvis hun får en annen jobb i etterlønnsperioden. Stine har da krav på lønn i fem måneder regnet fra 1. mars.

Det innebærer at dersom Stine får seg ny jobb før etterlønnsperioden er over, vil hun i realiteten ha «dobbel» lønn fra og med første lønningsdag i den nye jobben.

*obs: alle vilkårene vil variere avhengig av hvilken enighet man kommer til gjennom forhandlinger.

En sluttavtale forutsetter at arbeidsgiver er villig til å gå med på en slik utenomrettslig løsning. Dersom arbeidsgiver ikke er villig til å gå med på slik løsning, kan vi i Insa hjelpe deg med å vurdere om oppsigelsen er usaklig og om du bør ta ut søksmål.

OBS: Fristen for å kreve forhandlinger er to uker fra oppsigelsen fant sted. Søksmålsfristen er på åtte uker.

Vi i Insa advokater bistår deg gjerne før, under og etter et drøftelsesmøte. Ikke nøl – book en tid med oss her.

Dekker innboforsikringen din advokatutgifter ved tvist med selger av boligen?

Har du kjøpt et hus med mangler, og ønsker å rette et reklamasjonskrav mot selger? Å kjøpe en bolig er en av de viktigste investeringene de fleste av oss noensinne vil gjøre. Derfor er det avgjørend eat boligen oppfyller forventningene våre og er i den tilstanden vi forventer.

Dersom du som kjøper oppdager mangler ved boligen etter kjøpet, kan det være lurt å kontakte en advokat for veiledning i en reklamasjonsprosess. Dersom du har en innboforsikring, dekker den sannsynligvis utgifter til en advokat med inntil kr. 100 000. Forsikringstaker må som regel kun betale en egenandel på opp mellom kr 2000-5000, samt 20 prosent av de utgifter som påløper utover egenandelen. Forsikringsselskapet dekker altså brorparten av advokatutgiftene. Terskelen for å kontakte en advokat bør derfor ikke være høy, og spesielt ikke fordi en frykter høye advokatkostnader.

Eksempel: dersom totale advokatkostnader er kr 60 000 og egenandelen er kr 2 000, må du i tillegg til de kr 2 000, betale 20 % av kr 58 000 (kr 60 000-kr 2 000). I dette tilfellet må du altså betale totalt kr 13 600 selv. Med andre ord: innboforsikringen din dekker potensielt store deler av utgiftene til advokat.

Forsikringsselskapet kan også dekke utgifter i forbindelse med utarbeidelse av en takstrapport eller sakkyndigerklæring.

Forsikringsavtalen regulerer hvilke vilkår som må oppfylles for å få rettshjelpsdekning gjennom innboforsikringen. Som hovedregel innvilges rettshjelp fra det tidspunktet det foreligger en tvist. En tvist oppstår dersom du fremmer et krav og motparten avslår, altså på det tidspunktet uenigheten oppstår. Manglende svar fra motparten (passivitet) kan også medføre at tvist foreligger i forsikringsrettslig stand.

OBS: Forsikringsavtalen må være inngått før tvisten oppstår. Dersom forsikringen ble tegnet etter at tvisten oppstod, vil forsikringen sannsynligvis avslå rettshjelpsdekning.

Det er videre greit å vite at forsikringen som hovedregel ikke dekker utgifter større enn den økonomiske interessen i saken.

Har du spørsmål eller trenger hjelp med saken din, book en gratis konsultasjon med oss her.

Overføring av penger fra Pakistan til Norge - den praktiske prosessen

Insa advokater har den senere tid bistått norsk-pakistanere som ønsker å selge sine eiendommer i Pakistan og ta med pengene tilbake til Norge.

Vi har i denne sammenheng bistått klienter med følgende:

  • Salg av eiendom
  • Utforming av avtaler og gjennomføring av oppgjør
  • Overføring av penger til Norge
  • Innberetning av formue til skatteetaten/søke skatteamnesti

For de som har tilbrakt store deler av livet i Norge, kan denne typen prosesser i Pakistan fremstå som svært kronglete og vanskelige. Derfor kan det være ønskelig for mange å overlate ansvaret for hele prosessen til en profesjonell aktør med base i Oslo. Vi kan i så fall bistå med alt fra markedsføring og salg av eiendommen til pengene er på deres konto i Norge.

Ved utforming av salgsavtaler og skjøte er det viktig å huske på at pengene skal overføres til Norge. Ved overføring vil det være nødvendig å dokumentere hvor pengene kommer fra og hvorfor de skal sendes ut av landet.

I forbindelse med oppgjøret er det ryddig å motta pengene på konto i Pakistan. Ved overføring til Norge vil man normalt møte på en del utfordringer. Vår erfaring er at de lokale bankene normalt avfeier en anmodning om overføring av penger til utlandet, ved å si at dette kun er mulig i forbindelse med studier eller for behandling av sykdom. Selv om det er inngripende restriksjoner knyttet til pengetransaksjoner til utlandet, er det likevel mulig på lovlig vis å overføre penger til utlandet. Det kreves at det sendes en søknad til the State bank for å søke om tillatelse til å overføre pengene først. En slik søknad må sendes via en bank eller valutaselskap.

Ved valg av valutaselskap legger vi vekt på hvor mye penger vi kan overføre, hvor fort overføringen kan skje og hvor store gebyrer valutaselskapet har. Våre klienter har vært fornøyde med det selskapet vi bruker.

Noen av personene som har formue i Pakistan, har ikke innberettet denne til skatteetaten. Dette kan de fremdeles gjøre uten å risikere sanksjoner, dersom vilkårene for skatteamnesti er til stede.

Har du spørsmål eller trenger hjelp i forbindelse med overføring av formuer fra Pakistan til Norge? Kontakt oss, så finner vi ut av veien videre sammen.

Investere i Pakistan?

Til tross for politiske uroligheter, finnes det store investeringsmuligheter i Pakistan. Med et innbyggertall på over 220 millioner mennesker, finnes det store markeder for ulike næringsvirksomheter som varehandel, restaurant- og hotellbransjen, fast eiendom, utdanningssektoren og helsesektoren mv.

Investorer fra utlandet som f.eks. Norge kan møte på ulike utfordringer i forbindelse med oppstart av næringsvirksomhet i Pakistan.

For det første skal virksomheten normalt drives gjennom et foretak. Det er flere forskjellige selskapsformer man kan velge mellom. Det vanlige er Private Limited Company. Denne selskapsformen er det nærmeste man kommer et norsk aksjeselskap. Selskapet skal registreres i henhold til pakistansk lovgivning og det kreves at man i denne forbindelse utarbeider og leverer inn Memorandum of Association og Articles og Association. I tillegg kreves det at selskapet har to «Directors». Når selskapet er registrert, opprettes det bankkonti og det skal engasjeres regnskapsfører.

Deretter må det innhentes nødvendige offentlige tillatelser for den aktuelle virksomheten. Skal man f.eks. starte en privat skole, må virksomheten søkes registrert ved utdanningsdepartementet. I den forbindelse kreves det følgende:

• Approved map of the school building

• An attested Affidavit showing name of school, level, owner’s name

• Copy of Rent deed / Ownership deed

• Printed Prospectus and Admission Form

• Teachers Appointment order and their Testimonials

• Building Fitness Certificate from registered engineer or registered architect

• Hygienic Condition Certificate from DHO, Health Department

• Rules & Regulations of the Institution

• Memorandum of the Association in case of Registered Body

• Registration Certificate in case of NGO / Association / Body / Registered by Authority Joint Stock / Social Welfare Department

Tilsvarende kan det være nødvendig å registrere andre typer virksomheter.

Insa advokater bistår klienter med å registrere selskap, søke om nødvendige tillatelser, registrere virksomheter og innhente nødvendig dokumentasjon og sertifikater. I tillegg bistår vi investorer med skattemessige forhold og markedsføring. Kontakt oss kostnadsfritt her.

Skal barnevernet sette inn hjelpetiltak som du ikke er enig i?

Skal det settes inn hjelpetiltak som du ikke er enig i?

Har barnevernet besluttet å sette inn hjelpetiltak, og du føler du ikke har noe valg? Vær skeptisk og still spørsmål! Ta med deg advokat i møtet hvor det besluttes hjelpetiltak. Det er ikke alltid hjelpetiltak er riktig, at det passer deg og din familie, eller at lovens vilkår er oppfylt. Du kan be barneverns- og helsenemnda vurdere hvorvidt det er riktig å pålegge tiltak.

Etter barnevernsloven § 2-1 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.

Er hjelpetiltak frivillige? 

Hovedregelen er at hjelpetiltak etter § 3-1 skalvære frivillige. Det kan likevel besluttes at enkelte tiltak skal iverksettesved pålegg. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket. Veldigofte gir barnevernet inntrykk av at dersom du ikke aksepterer hjelpetiltak, såhar de intet valg utover å pålegge deg tiltaket. Vær kritisk og bring saken innfor fylkesnemnda om du er uenig.

Hva slags typer hjelpetiltak kan settes inn? 

Det skilles mellom kompenserende, kontrollerende, omsorgsendrende og foreldrestøttende tiltak.

Kompenserende tiltak

Målet med kompenserende tiltak er å avhjelpe familiens eller barnets omsorgssituasjon.

I tillegg til opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, kan også opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak være kompenserende. Tiltakene reduserer belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktivitet.

Kontrollerende tiltak

Formålet med kontrolltiltak er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling. Eksempler på slike tiltak kan være tilsyn, meldeplikt og urinprøver.

Omsorgsendrende tiltak

Målet med omsorgsendrende tiltak, er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet. Slike type tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Eksempler på slike tiltak er opphold i familiesenter.

Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke

Det kan også iverksettes foreldrestøttende tiltak for barn som har utvist alvorlige atferdsvansker. Målet er å redusere barnets atferdsvansker. Slike tiltak som ikke har samtykke, kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder.

Må foreldre stille opp i møtet med barnevernet og forklare seg? 

Nei, foreldre har ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at du stiller opp i første møte med barnevernet. Ta heller med deg advokat, enn å ikke stille opp. Still krav om at barneverntjenesten skal dekke dine advokatutgifter om du skal stille i møtet med barnevernet. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt. Insa advokater er tilgjengelig for en prat dersom du lurer på noe, uten at det koster deg noe.  

Hvor lenge kan barnevernet pålegge slike tiltak? 

Tiltak kan fortsette i opptil ett år, regnet fra tidspunktet for da vedtaket ble fattet. Dette gjelder ikke pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud. Disse tiltakene har ingen tidsbegrensning.

Hva gjør jeg om jeg ikke ønsker å akseptere tiltaket? 

Du bør kontakte advokat dersom det settes inn inngripende tiltak fra barneverntjenesten. Ikke godta tiltakene uten å ha forhørt deg med advokat. Dersom man ikke kommer til enighet skal saken sendes til barneverns- og helsenemnda. Det følger av barnevernsloven at nemnda kan treffe vedtak om pålegg av hjelpetiltak, uten at det avholdes forhandlingsmøte. Dette innebærer at saken avgjøres på bakgrunn av sakens dokumenter. Det er imidlertid mulig å kreve muntlig forhandlingsmøte av om det skal settes inn tiltak. 

Husk imidlertid at barnevernet, uten ditt samtykke, kan innhente dokumenter og opplysninger dersom det er en alvorlig sak.

Har jeg krav på fri rettshjelp? 

Man har i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp ved frivillig hjelpetiltak. Det er kun ved pålegg av hjelpetiltak at man har krav på advokatbistand betalt av staten. Det anbefales imidlertid at man uansett ikke godtar hjelpetiltak uten å ha forhørt seg med advokat. Krev at barneverntjenesten skal dekke dine kostnader. Altfor ofte settes det inn hjelpetiltak uten at foreldrene utfordrer barneverntjenesten! Kontakt oss for gratis råd før møtet med barnevernet.

Hvem kan være fosterforeldre?
Kan besteforeldre, onkler, tanter og venner være fosterforeldre?

Når barnevernet fatter vedtak om omsorgsovertakelse, skal du bli hørt om valg av fosterhjem. Bruk advokat som kan sørge for at du blir hørt om ditt ønske om hvor barnet skal plasseres. Barnevernet pleier ofte å ikke følge ønske ditt, og plasserer barn hos helt ukjente mennesker selv om det finnes aktuelle alternativer i nær familie.

Kan nær familie vurderes som fosterhjem?

Ja, etter fosterhjemsforskriftens § 4 første annet ledd skal barneverntjenesten ”alltid” vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Videre skal din mening tas med i barneverntjenestens vurdering. Dersom din mening ikke er blitt hørt kan du klage barneverntjenesten inn for Sivilombudet.

Kan noen andre enn nær familie vurderes som fosterforelder?

Ja, også annen familie kan vurderes som fosterhjem.

Må det være to fosterforeldre?

Etter fosterhjemsforskriften § 5 bør fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre. Enslige foreldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste.

Dersom barnevernet nekter å plassere barnet der du ønsker, hva da?

Dersom barnevernet ikke ønsker å plassere barnet i fosterhjemmet du har foreslått, er det viktig at krav om bestemt fosterhjemsplassering blir brakt inn for barneverns- og helsenemnda. Nemnda kan vurdere hvorvidt de personene du har foreslått, egner seg som fosterforeldre.

Kravet om bestemt fosterhjem må fremmes og avgjøres i samme sak som saken om omsorgsovertakelse. Dersom nemnda ikke behandler denne saken, vil heller ikke tingretten gjøre dette. Sørg for å ha en advokat som kan denne prosessen, da det ofte skjer en glipp her.

Hva kreves av fosterforeldre?

Fosterhjemsforskriften angir generelle krav til fosterforeldre. Det fremgår at man som fosterforelder må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. En stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse.

Disse kravene kan fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert i en bestemt familie eller nettverk. Utfordre barnevernet på dette før du slår deg til ro med barneverntjenestens valg!

Hva legges det ekstra stor vekt på ved fosterhjemsplassering i nær familie?

Barneverntjenesten vil måtte forsikre seg om at familien vil kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som ligger i å være både familie eller nært nettverk og fosterhjem.

Har du spørsmål? Kontakt oss for en uforpliktende prat.

Bekymringsmelding til barnevernet etter hasjrøyking
Har noen sendt en bekymringsmelding til barnevernet fordi du har røyket hasj?

Har naboen tatt deg i å røyke hasjisj på en hjemmefest du har hatt, og sendt bekymringsmelding til barnevernet? Les mer om gangen i saken og våre tips til hvordan du skal forholde deg til barnevernet.

Første møte med barnevernet

Foreldre vil bli innkalt til møte med barneverntjenesten etter bekymringsmelding om bruk av narkotiske stoffer. Det følger av barnevernsloven at forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven, er nok for å opprette undersøkelsessak. Bruk av narkotiske stoffer, som hasjisj, vil resultere i en undersøkelsessak.  

Har man forklaringsplikt i møte?

Som forelder har man ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at man stiller i første møte med barnevernet. Ta heller med advokat, enn å ikke møte opp.

Hva skjer når barnevernet finner ut av at jeg har brukt hasj?

Barnevernet vil normalt be om at du avlegger cannabis- og urinprøve. THC-syre kan påvises i urin fra noen dager til tre måneder etter avsluttet cannabisbruk. Formålet med prøven er å finne ut av bruksmønsteret ditt.

Du er ikke forpliktet til å godta et slikt ønske fra barnevernet. Har du festrøyket, er det et tynt grunnlag for å be om cannabisprøve. I og med at tiltaket er å anse som særlig inngripende, må barneverntjenesten ha en sterk mistanke om rusmisbruk, dersom urinprøver skal kunne pålegges. Utfordre barnevernet dersom de stiller krav om cannabisprøve. Du må imidlertid vurdere helheten i bekymringen barnevernet har, før du avgjør om du skal si ja eller nei.

Hvor alvorlig er det at barnevernet har fått greie på at du har brukt hasj?

Alvorligheten avhenger av hvorvidt ditt hasjbruk har gått utover barna. Har du røyket en gang i blant, uten barnas tilstedeværelse, er vår erfaring at det sjelden resulterer i tiltak fra barnevernet. Dersom du bruker narkotika i stor grad og du anses som avhengig, vil det ofte bli ansett som misbruk. Slikt misbruk vil kunne lede til tiltak fra barnevernet.

Skal jeg akseptere å ha røyket hasj?

Dersom du aksepterer at du har brukt hasj, vil dette bli protokollert. Det kan være selvinkriminerende, da barnevernet kan velge å opplyse dette til politiet. Barnevernet melder normalt ikke enkelthendelser til politiet. Det er uansett dumt å tilbakeholde og lyve ombruk av hasj til barnevernet, dersom det er åpenlyst at du har brukt det. Det kan i så fall bli brukt mot deg. Bruk advokat til å lage en strategi rundt hva som skal kommuniseres og hvordan det skal kommuniseres.  

Kan barnevernet kreve samtale med barnet uten at foreldrene er tilstede?

Selv om foreldrene ikke har forklaringsplikt, har barnevernet rett til å ha samtale med barnet i enerom. Selv om du ikke har krav på det, kan du be om at en person du har tiltro til deltar i dette alenemøte, eller du kan be om at samtalen tas opp på bånd. 

Må jeg oppheve taushetsplikten?

Nei! Barnevernet har en praksis hvor de altfor ofte ber om opphevelse av taushetsplikt. Som forelder kan man føle seg presset til å si ja. En opphevelse av taushetsplikt fører ofte til at mange instanser, som skole og helseapparat, blir informert om at ditt barn er involvert i barnevernssaken. Det kan være veldig belastende. I saker hvor det er mistanke om hasj som enkelthendelse, ser ikke vi formålet med opphevelse av taushetsplikt. Derfor kan det være lurt å utfordre barnevernet før du signerer en slik erklæring. Med advokat tilstede vil man kunne vurdere behovet for en slik erklæring, og utfordre barnevernets ønske.

Har jeg krav på fri rettshjelp?

I undersøkelsessaker har du i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp. Du kan imidlertid sette som krav for møte med barnevernet at de dekker dine advokatkostnader. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt tid. Sørg derfor for å møte barnevernet, uavhengig av om du har med advokat eller ikke. Insa advokater er tilgjengelig for en kort samtale på telefon, uten at det koster deg noe. Kontakt oss på 21 09 02 02 eller her.

 

COS som hjelpetiltak

Som ledd i å gi foreldre råd og veiledning, tilbyr barnevernet ofte kurs for å styrke foreldres omsorgsferdigheter. Ett av de mest brukte kursene er det såkalte Circle of Security (COS). Det er et foreldreveiledningskurs som går ut på å gi foreldrene verktøy til å forstå bedre hvilke behov barna har, hvilke signaler de gir, og hva en kan gjøre for å møte disse behovene bedre.

På kurset er det fokus på «Trygghetssirkelen» som skal hjelpe foreldre til å se hvilke behov barna har for støtte fra sine foreldre, både når de har vanskelige følelser, men også når de utforsker verden. Det er videre et fokus på viktigheten av godt samspill mellom foreldre og barn, og dets betydning for hvordan barn utvikler trygg tilknytning følelsesmessig. Kurset skal gi foreldre kunnskap og redskaper til å håndtere eventuelle vanskelige situasjoner som måtte oppstå.

COS-kurset vil riktignok gi foreldre god kunnskap og viktige redskaper de kan ta med seg videre, men altfor ofte ser vi at det tilbys kurs som ikke nødvendigvis er tilpasset den situasjonen familien er i. Selv om kurset i seg selv er bra, vil det derfor gi lite utbytte om det ikke er rett tiltak til rett tid. Det er derfor viktig at en både stiller spørsmål og krav til det tiltaket barnevernet ønsker å tilby. Bruk gjerne en advokat i ditt møte med barnevernet om dette.

Insa advokater kan bistå med råd og veiledning i forkant av møter med barnevernet, og vi kan være med i møtene hvis det er ønskelig. Kontakt oss gratis for en prat om saken din!

Bosatt i Norge og formue i Pakistan?

Skatteetaten blir kjent med dine finansielle forhold i Pakistan

Fra og med 30. september 2018 har skatteetaten mottatt opplysninger om nordmenns bankinnskudd og finansielle forhold i Pakistan. Det er ikke for sent å rette opp i forholdene etter 30. september 2018. Spar deg for tilleggsskatt på opptil 60 % og politianmeldelse, ved å rette opp i forholdene i dag.

Alle nordmenn som er skattemessig bosatt i Norge, har plikt til å rapportere om sine inntekts- og formuesforhold, men de har ikke en automatisk plikt til å betale skatt i Norge for verdier i utlandet. Norge har en avtale med Pakistan som sørger for at du ikke betaler dobbel skatt. Dersom du ikke har meldt ifra om dine inntekts- og formuesforhold i Pakistan, bør du gjøre det snarest for å unngå eventuell straffeskatt og politianmeldelse.

Hva er sannsynligheten for at skatteetaten finner ut av mitt formuesforhold i Pakistan?

Det er umulig å gi noen konkrete svar på dette. Pakistan har utviklet et elektronisk register over alle eiendommene i Pakistan, men dette er ikke fult ut operativt enda. Per dags dato er det derfor ikke enkelt å få oversikt over norsk-pakistaneres eiendomsforhold i Pakistan. Øvrig formue, som sparing i bank, fond osv., vil være enklere for skatteetaten å få innsyn i. Du bør uansett melde ifra om din inntekt og formue, uavhengig av hvilket formuesgode pengene er plassert i.

Hvorfor skal jeg melde fra om mitt formuesforhold i Norge?

For det første har du, som skattemessig bosatt i Norge, plikt til å melde ifra om ditt inntekts- og formuesforhold i Pakistan. For det andre risikerer de aller færreste å betale store summer for å ha rapportert om sine inntekts- og formuesforhold til norske skattemyndigheter. Norge og Pakistan har en skatteavtale fra 1986 som forhindrer dobbeltbeskatning. For det tredje vil du, uten fare for tilleggsskatt og anmeldelse, kunne overføre penger fra Pakistan til Norge dersom inntekts- og formuesforholdet er rapportert i Norge.

Skal absolutt all formue i Pakistan meldes til skattemyndighetene?

Dersom du er bosatt i Norge, skal absolutt alle inntekts- og formuesforhold i Pakistan rapporteres til norske skattemyndigheter. Dette gjelder eiendom, bolig, penger i banken, aksjer og annen formue. Formuen skal føres i skattemeldingen din hvert år. At formuen føres i skattemeldingen betyr ikke at du nødvendigvis skal betale skatt av det. Les mer om skatteplikten under.

Skal jeg skatte av alt jeg eier i Pakistan?

Nei, på grunn av skatteavtalen mellom Norge og Pakistan, er det ikke automatisk skatteplikt i Norge for alt du eier i Pakistan. Dersom man eksempelvis har betalt skatt på leieinntekter av bolig i Pakistan, skal det ikke betales skatt for de samme leieinntektene i Norge. Boligen som formue skattlegges imidlertid i Norge.

Risikerer jeg straff dersom jeg rapporterer om mitt formuesforhold til skattemyndighetene?

Det kan oppstå tilfeller hvor man risikerer både tilleggsskatt og anmeldelse på grunn av manglende rapporteringer til norske skattemyndigheter. På grunn av skatteavtalen mellom Norge og Pakistan, vil de som har betalt skatt i Pakistan i utgangspunktet ikke risikere tilleggsskatt eller anmeldelse, dersom man ber om frivillig retting.

Jeg vet at jeg skulle betalt skatt i Norge, men det har jeg ikke gjort. Hva gjør jeg?

Søk frivillig retting hos skatteetaten.

Hvis formuen skattlegges, gis det også fradrag for gjeldsrenter og gjeld?

Det gis ikke fullt fradrag for gjeldsrenter, men det er fullt fradrag for gjeld.

Jeg vil overføre pengene til Norge. Kan jeg gjøre det?

Ja, det er helt uproblematisk å overføre penger fra Pakistan til Norge. Vær imidlertid obs på at du har ordnet dine skatteforhold i Norge før du overfører pengene hit.

Les mer om rapportering av eiendom i Pakistan til norske skattemyndigheter her.

Rapporter om din formue i Pakistan i skattemeldingen
Rapportering av formuen i skattemeldingen

Dersom du er bosatt i Norge, er du pliktig til å rapportere formuen din i Pakistan. Formuen kan bestå av bolig, tomt, næringseiendom, bankinnskudd med videre. Dersom du har formue i utlandet, skal du melde ifra om dette i skattemeldingen. At du er pliktig til å rapportere, innebærer ikke automatisk at du er pliktig til å betale skatt.

Hvordan rapportere boligeiendom og bankinnskudd i Pakistan i skattemeldingen?

Det er en ganske enkel prosess å rapportere formuen man eier i utlandet. Når du logger inn på altinn.no for å gjøre endringer i skattemeldingen, vil du få mulighet til å legge inn fast eiendom du eier i utlandet, bankinnskudd i Pakistan, leieinntekter på fast eiendom, renteinntekter mv.

For fast eiendom brukes punkt 4.6.1, mens for bankinnskudd skal du bruke skjemaet som heter RF-1231.

Formuesskatt for boligeiendom i utlandet er gunstig. Formuesverdien for boliger settes til kun 30 % av markedsverdi.

Hva må du betale i skatt ved rapportering av formue i Pakistan?

For at du skal komme i posisjon til å betale skatt i Norge, må din formue i 2019 overstige 1 500 000 kroner. Dersom du er gift, må din formue overstige 3 000 000 kroner. Formuesskatt betales av nettoformuen, som innebærer at det gjøres fullt fradrag for gjeld.

For det tilfellet at du overstiger ovennevnte formuesgrenser, skal du betale 1 % formuesskatt.

Eksempel på skattemessig effekt av bolig i Pakistan:
Du eier en boligeiendom verdt 10 millioner rupees og har en boliggjeld på 1 million rupees. Ved beregningen av formuesskatt av boligeiendommen, gjør man følgende kalkulasjon: Boligeiendommens formuesverdi settes til 3 millioner rupees (30 % av markedsverdi). Deretter gjøres det fradrag på 1 millioner rupees for gjelden. I dette regnestykket skal det altså betales 0,85 % av 2 millioner rupees, som tilsvarer 17 000 rupees. Med dagens kurs tilsvarer det ca 1 000 NOK.

Eksempelet tar ikke hensyn til om du har annen gjeld eller formue. Hvis man har annen gjeld, uavhengig av om det er i Norge eller utlandet, tilsvarende 2 millioner rupees, betaler du null i formuesskatt i dette eksempelet.

Eksempel på bankinnskudd:

Bankinnskudd på 10 millioner rupees. Hele bankinnskuddet inngår i beregningen av formuesskatten. Det skal beregnes 0,85 % formuesskatt av 10 millioner rupees, tilsvarende 85 000 rupees. Med dagens kurs tilsvarer det ca 5 500 kroner.

I dette eksempelet tas det ikke hensyn til at du har annen formue eller gjeld.

Les mer om norsk-pakistaneres plikt til å rapportere om sine formuesforhold i Norge her.

Overføre penger til Norge etter eiendomssalg i Pakistan?

Les mer om våre råd i forbindelse med salg av eiendom i Pakistan

Vår erfaring er at mange norsk-pakistanere eier eiendom i Pakistan, som ikke er rapportert til norske skattemyndigheter fordi man er redd for å bli beskattet. Det er imidlertid ingen grunn til å være redd for å melde ifra om din eiendom i Pakistan til skattemyndighetene. Det er en myte at du blir hardt beskattet for verdier i utlandet. Det er heller ikke automatisk skatteplikt for eiendom du eier i Pakistan.

I denne artikkelen gis informasjon og konkrete råd om hvordan dere skal gå frem dersom dere ønsker å overføre penger fra Pakistan til Norge etter eiendomssalg.

Skal eiendom jeg eier i Pakistan rapporteres til norske skattemyndigheter?

Ja, absolutt all eiendom du eier i Pakistan skal meldes til skattemyndighetene. Innrapporteringen skjer gjennom skattemeldingen din. Rapporteringsplikten gjelder de som anses som skattemessig bosatt i Norge. At du rapporterer til skattemyndighetene om din eiendom i Pakistan, betyr ikke nødvendigvis at du har skatteplikt.

Jeg har fått eiendommen i forbindelse med arveoppgjør. Er jeg fortsatt pliktig til å melde fra om eiendommen?

Du har plikt til å rapportere om eiendommen, uavhengig av om du har kjøpt, arvet eller på annen måte blitt eier av eiendommen. Hvorvidt du skal skatte av eiendommen i Norge, må vurderes konkret. Har du arvet eiendommen, legges arvetidspunktet til grunn for når du ble eier. Dersom det er en pågående arvekonflikt, vil formuen din kun være lik din andel av dødsboet inntil arveoppgjøret er endelig.

Hvilken verdi for eiendommen skal fastsettes i skattemelding?

For eiendommer som tidligere ikke har fått fastsatt en formuesverdi etter norske regler, settes formuesverdien til maksimalt 30 prosent av markedsverdi i utlandet. Be en megler i området om å gi deg en verdivurdering av eiendommen, i den grad det er mulig. Insa advokater kan sette deg i kontakt med de riktige aktørene i Pakistan dersom du ønsker det.

Hva må jeg betale dersom jeg rapporterer til norske skattemyndigheter?

I 1986 inngikk Norge og Pakistan en skatteavtale som blant annet skal sørge for at man unngår dobbeltbeskatning. Det innebærer at dersom du eksempelvis har betalt skatt på utleie av eiendommen i Pakistan, skal du ikke betale skatt for det i Norge. Det samme gjelder hvis du har betalt skatt på gevinst ved salg av eiendommen i Pakistan. Verdien av eiendommen skal imidlertid inngå i beregningen av din formue i Norge. Dette må du betale formuesskatt for hvis formuen er stor nok.

Hva skjer dersom eiendommen blir rapportert i Norge?

Hvis det viser seg at du skulle ha betalt formuesskatt i Norge eller betalt mer formuesskatt enn du allerede gjør, kan du be om frivillig retting (såkalt skatteamnesti). I 2023 betaler ektefeller som har formue på under kr 20 millioner, kun 1 % formuesskatt på nettoformue over kr 3,4 millioner. Enslige med formue under kr 20 millioner, betaler 1 % på nettoformue over kr. 1,7 millioner.  

Hvorvidt din eiendom i Pakistan resulterer i økt formuesskatt, må vurderes konkret. Søker du om frivillig retting, risikerer du å betale forsinkelsesrenter og formuesskatt for perioden du skulle ha betalt skatt.

Hvilke dokumenter og opplysninger trenger jeg hvis eiendommen skal rapporteres i Norge?

Forhold som er viktig å få klarhet i: Hvor lenge har du eid eiendommen? Er eiendommen utleid? Betales det skatt på eventuelle leieinntekter? Hva er eiendommens verdi?

Er det skatt på salg av eiendom i Pakistan?

Det følger av skatteavtalen mellom Norge og Pakistan at dersom du har betalt skatt på gevinst ved salget av eiendom i Pakistan, skal du ikke betale skatt for det i Norge. Hvis du har solgt fritidsboligen din i Pakistan, og salget har utløst gevinstbeskatning i Pakistan, skal det altså ikke betales skatt for eiendommen i Norge.

Dersom det ikke er betalt skatt på gevinst av fritidseiendom i utlandet, så er salget skattefritt i Norge dersom du har:

  • eid eiendommen i minst fem år, og
  • du har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene før salget skjer.

Jeg vil overføre pengene til Norge. Kan jeg gjøre det?

Ja, det er helt uproblematisk å overføre penger fra Pakistan til Norge. Sørg for at skatteforholdene dine i Norge er i orden før du overfører pengene hit.

Les mer om norsk-pakistaneres plikt til å rapportere om sine formuesforhold i Pakistan, til Norge, her.

Hvilket ansvar har arbeidsgiver for å undersøke at utenlandske arbeidstakere har gyldig arbeidstillatelse?

Hvor går grensen for en arbeidsgivers undersøkelsesplikt for at utenlandske arbeidstakere har nødvendig oppholds- og arbeidstillatelse? Høyesterett avsa 15. april 2021 en dom hvor spørsmålet var om et aksjeselskap kunne ilegges foretaksstraff for å ha ansatt en utenlandsk arbeidstaker som ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Aksjeselskapet ble ilagt foretaksstraff med bot på NOK 30 000, men dommen slår fast at det ikke gjelder et objektivt straffeansvar for foretak.

Hvilken betydning har dommen for deg som arbeidsgiver?

Avgjørelsen fra Høyesterett avklarer og fastslår at foretakstraff ikke kan ilegges på bakgrunn av objektivt straffeansvar. Foretaksstraff kan kun ilegges ved uaktsomhet hos selskapet. Dommen medfører en undersøkelsesplikt for selskapet til å avklare om utenlandske arbeidstakere har gyldig arbeidstillatelse. Et brudd på denne plikten vil kunne medføre uaktsomhet for selskapet, og at skyldkravet for foretakstraff dermed vil være oppfylt.

Denne avgjørelsen får også betydning ved utmåling av foretaksstraff.

Hva gjaldt saken?

Foretaket i saken hadde ansatt en utenlandsk arbeidstaker som daglig leder. Styreleder, som eide alle selskapets aksjer, opprettet selskapet og ansatte vedkommende for å hjelpe ham med å starte egen virksomhet. Den ansatte daglige lederen hadde på dette tidspunktet fått endelig avslag på oppholdstillatelse. Han hadde altså ikke gyldig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. På tross av dette, var han registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og han hadde skattekort. Arbeidsgiver hadde med andre ord rimelige grunner til å stole på opplysningene om at han hadde arbeidstillatelse i Norge.

Arbeidstakeren ble pågrepet av politiet og selskapet fikk deretter et forelegg på NOK 25 000. Det ble informert om at manglende vedtakelse av forelegget ville medføre at påstanden ville bli bot på NOK 30 000. Selskapet vedtok ikke forelegget, og saken ble tatt inn til domstolene. Aktor fravek det som var informert i forelegget, og la ned en påstand om en bot på NOK 500 000.

Høyesteretts vurdering av skyldkravet ved foretaksstraff

Foretaksstraff reguleres av straffeloven § 27, som uttrykker at foretak kan straffes i tilfeller hvor et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på foretakets vegne. Bestemmelsen presiserer at dette gjelder “selv om ingen enkeltperson har utvist skyld”. Etter denne ordlyden og forarbeidene gjelder det et objektivt straffeansvar for foretak. Høyesterett vurderte videre om et slikt objektivt straffeansvar er forenelig med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, som legger opp til et forbud mot straff på et rent objektivt grunnlag. Ved motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lov skal konvensjonen gå foran, jf. menneskerettsloven § 3.

Høyesterett kom frem til at straffeloven § 27 ikke kan praktiseres etter ordlyden, og at det etter norsk lov ikke kan idømme foretaksstraff i de tilfellene hvor ingen har utvist skyld. Høyesterett kom imidlertid frem til at det ikke var krav om forsett eller grov uaktsomhet etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a, og at foretaksstraff dermed kan ilegges ved uaktsomhet.

Høyesterett vurderte deretter konkret om styreleder i selskapet hadde handlet uaktsomt. I denne konkrete vurderingen la Høyesterett vekt på at styreleder ikke hadde undersøkt om mannen som var ansatt hadde arbeidstillatelse, og at dette var tilstrekkelig uaktsom opptreden fra styreleder. Dette til tross for at mannen hadde informert styreleder om at han hadde arbeidstillatelse, han var registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og han hadde skattekort.

Høyesterett legger altså til grunn et svært strengt krav til aktsomhet for foretak som har utenlandske arbeidstakere.

Høyesteretts utmåling av straffen

Siden vilkårene for foretaksstraff var oppfylt, tok Høyesterett videre stilling til utmålingen av foretaksstraff. Det opprinnelige forelegget var på NOK 25 000. Det ble i forelegget opplyst at manglende vedtakelse ville medføre at påstanden ville være en bot på NOK 30 000. Under behandlingen i tingretten og lagmannsretten, la aktor imidlertid ned en påstand om bot på NOK 500 000.

Høyesterett uttalte at man bør kunne stole på at påtalemyndighetene vil nedlegge påstand i samme størrelsesorden som det opprinnelige forelegget. Høyesterett uttale at selv om påtalemyndigheten ikke er bundet til det beløpet som er varslet i forelegget, ville det være rimelig å legge seg på en bot på det opprinnelige informerte beløpet på NOK 30 000. Foretaket ble ilagt en bot på NOK 250 000 i lagmannsretten, og Høyesterett reduserte denne betraktelig.

Hva kan foretaket ditt gjøre for å unngå foretaksstraff i slike tilfeller?

Har selskapet ditt utenlandske arbeidstakere, betyr denne avgjørelsen at selskapet bør ha rutiner for å sjekke statsborgerskap/oppholdstillatelse for samtlige arbeidstakere ved ansettelse. For å skape en omforent ordning for alle ansatte i selskapet, og samtidig gjøre det enklere for selskapet, bør denne rutinesjekken ved ansettelsestidspunktet gjelde alle.

Avgjørelsen kan du finne her.

Tips til første møtet med barnevernet

Er du en av de foreldrene som har blitt innkalt til møte med barneverntjenesten etter en bekymringsmelding? I 2021 mottok barnevernet 53 468 bekymringsmeldinger. Det ble opprettet undersøkelsessak i 41 933 av disse.

Etter barnevernsloven § 2-1 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.

1. Trenger du advokat i møte med barnevernet?

Altfor ofte igangsetter barnevernet undersøkelsessak uten at de har foretatt en vurdering av seriøsiteten og alvorlighetsgraden i meldingen. Det følger av barnevernsloven at det må foreligge forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven for å opprette en undersøkelsessak. Regelen blir i praksis sjeldent fulgt opp. Dette er noe advokaten kan utfordre barnevernet på. Husk at det er viktig å være trygg i møte med barnevernet. Er saken alvorlig, eller du føler deg utrygg, så er anbefalingen å ha med deg en advokat. Forbered deg godt og lag en strategi på hva du ønsker å kommunisere i møtet med barnevernet.

2. Vil det skade min sak om jeg har med advokat til barnevernet?

Nei, det vil aldri bli brukt mot deg at du stiller med advokat i møtet med barnevernet. Etter forvaltningsloven har du rett til å ha med deg advokat i møte med barnevernet.

3. Må foreldre stille opp i møtet med barnevernet og forklare seg? 

Nei, foreldre har ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at du stiller opp i første møtet med barnevernet. Ta heller med deg advokat, enn å ikke stille opp. Still krav om at barneverntjenesten skal dekke dine advokatutgifter om du skal stille i møtet med barnevernet. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til oppgitt tidspunkt. Insa advokater er tilgjengelig for samtale på telefon, uten at det koster deg noe. 

4. Har barnevernet rett til å snakke med barna? 

Selv om foreldrene ikke har forklaringsplikt, har barnevernet rett til å ha samtale med barnet i enerom. Selv om du ikke har krav på det, kan du be om at en person du har tiltro til deltar i dette møtet, eller så kan du be om at samtalen tas opp på bånd.

5. Må jeg oppheve taushetsplikten?

Nei! Barnevernet har en praksis hvor de altfor ofte ber om opphevelse av taushetsplikt. Som foreldre kan man føle seg presset til å si ja. En opphevelse av taushetsplikt fører ofte til at mange instanser, som skole og helseapparat, blir informert om at ditt barn er involvert i barnevernssaken. Det kan være veldig belastende. Derfor kan det være lurt å utfordre barnevernet før du signerer en slik erklæring. Med advokat tilstede, vil man kunne vurdere behovet for en slik erklæring og utfordre barnevernets ønske. Så hovedregelen bør være at du ikke skriver under, men heller gir barnevernet tilgang til de opplysningene de trenger. Barnevernet trenger normalt ikke innsyn i din legejournal de siste 10 årene.

Husk imidlertid at barnevernet, uten ditt samtykke, kan innhente dokumenter og opplysninger dersom det er en alvorlig sak.

6. Har jeg krav på fri rettshjelp? 

I undersøkelsessaker har du i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp. Du kan imidlertid sette som krav for møtet med barnevernet at de dekker dine advokatkostnader.

Du har krav på fri rettshjelp dersom det blir en akuttplassering eller omsorgsovertakelse av ditt barn.  

Ta kontakt med oss i Insa advokater, dersom du har spørsmål i forbindelse med et møte med barnevernet. Det koster deg ingenting å kontakte oss!

 

Krav om tilbakeføring etter barnevernsloven § 5-7

Etter barnevernsloven § 5-7 har foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, mulighet til å fremme krav om at vedtaket skal oppheves; med andre ord: kreve at de får tilbake omsorgen for barna sine.

I henhold til loven er myndighetene pliktige til å oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse så snart det er «overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg». Denne plikten er i samsvar med EMK art. 8 nr. 2 som krever at kun nødvendige inngrep kan legitimeres.

Selv om sannsynlighetskravet er oppfylt, fremgår det imidlertid av loven at tilbakeføring likevel ikke skal skje dersom barnet “har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet”. Med «alvorlige problemer» menes at tilpasningsproblemer ved en tilbakeføring må være av en viss styrke, og noe utover det som vil være normalt ved en tilbakeføring.

Tilbakeføringsspørsmålet skal behandles overfor den, eller de, av foreldrene som har omsorgen for barnet etter barnelovens regler, og kravet kan fremmes såfremt saken ikke har vært behandlet de siste tolv månedene.

Av hensyn til å skape ro og stabilitet for barnet, inneholder loven en viktig skranke for retten til å kreve prøving av tilbakeføringsspørsmålet mer enn én gang. Dersom Barneverns- og helsenemnda eller domstolene har bestemt at barnet ikke skal tilbakeføres fordi det kan føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet tilbake, kan man ikke prøve spørsmålet på nytt i nemnda eller domstolene med mindre det finner sted «vesentlige endringer i barnets situasjon». En vesentlig endring kan eksempelvis være at fosterhjemmet sier opp sin avtale.

Som vanlig skal barnets mening tillegges vekt i slike saker, men i en tilbakeføringssak har også fosterforeldrene rett til å uttale seg.

Har jeg krav på fri rettshjelp? 

Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din sak om tilbakeføring.  

Du kan ta kontakt med Insa advokater hvis du har spørsmål, uten at det koster deg noe. 

Barnets rett til å uttale seg i sin egen sak

Barn har rett til å uttale seg og medvirke i enhver sak som gjelder dem. Denne retten er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4. I barnevernssaker er barnas synspunkter og meninger et viktig grunnlag for både barneverntjenestens, barneverns- og helsenemndas og domstolenes beslutninger. Videre ivaretar denne retten respekt for barnets integritet og verdighet.

Følgende fremgår av barnevernsloven § 1-4:

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

I henhold til forarbeidene har barnet en selvstendig og ubetinget rett, men ikke en plikt, til å medvirke. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.

Videre følger det av forarbeidene at det er opp til det organet som skal treffe avgjørelsen, å påse at barnet har fått informasjon om uttalelsesretten og at vedkommende barn faktisk får anledning til å uttale seg. Det er det samme organet som har ansvaret for å vurdere hvordan en slik samtale skal foregå og tilrettelegges. Det kan oppnevnes en talsperson, men barnet kan også uttale seg for nemnda, dommer eller en sakkyndig som eventuelt er engasjert i saken.

Ifølge loven skal barnets mening tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Det er en saksbehandlingsfeil dersom barnet ikke får anledning til å bli hørt, og denne feilen kan føre til at en rettslig avgjørelse blir opphevet.

Det følger av barnevernsloven § 12-3 at dersom barnet har fylt 15 år, og forstår hva saken gjelder, kan vedkommende opptre som part i saken og med det gjøre partsrettigheter gjeldende. Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan nemnda også innvilge et barn under 15 år partsrettigheter.

I saker som gjelder barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

Har jeg krav på fri rettshjelp? 

Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din barnevernssak.   

 

Fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap

Tidligere var det et krav om at man måtte betale kr 100 000 for å stifte et aksjeselskap. Det var da mange som valgte å heller etablere selskapet sitt som et enkeltpersonforetak. I 2012 ble imidlertid beløpet man måtte betale for å stifte aksjeselskap redusert til kr 30 000, og i dag velger stadig flere å opprette aksjeselskap (AS) fremfor enkeltpersonforetak.

Har du et enkeltpersonforetak, men ønsker å endre det til et aksjeselskap? I denne artikkelen forklarer vi hva et enkeltpersonforetak er, når du bør og hvordan du kan omdanne enkeltpersonforetaket ditt til et aksjeselskap, og hvordan Insa kan hjelpe deg.

Hva er et enkeltpersonsforetak?

Et enkeltpersonforetak (ENK) kjennetegnes ved at det eies av én person med ubegrenset ansvar og risiko. I tilfeller der risikoen er veldig høy, kan det vurderes om organisasjonsformen bør endres slik at ansvaret begrenses.

Eieren av foretaket kan ikke selv stå oppført som en ansatt, men eieren kan ha ansatte. Dette innebærer at eieren ikke får noen lønnsutbetaling, men kan disponere overskuddet selv. Overskuddet i foretaket regnes som din inntekt og må skattes av. Eieren må utbetale lønn til de ansatte og arbeidsgiveravgift.

Det vil også være reduserte sosiale rettigheter for eieren enn det er for de ansatte. Med sosiale rettigheter menes sykepenger, dagpenger og pensjon.

Et enkeltpersonforetak kjennetegnes også ved at foretaket ikke er en egen juridisk person. Dette fører til en sammenblanding av økonomien til enkeltpersonforetaket og personen som driver dette. Av denne grunn er ikke ENK særlig attraktivt hos investorer.

Tegn på at du bør bytte fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap:

  • Du tjente mer enn 100 000 kr i fjor (dersom du tjener mer enn 750 000 kr i året er det skattemessig ulønnsomt med ENK)
  • Du ønsker flere eiere (f.eks. for å fordele risikoen)
  • Du ønsker mindre risiko for deg selv som privatperson
  • Du vil bli mer attraktiv hos investorer og banker

Hvordan bytte fra enkeltpersonsforetak til aksjeselskap?

  • Det første steget er å starte et aksjeselskap på vanlig måte. Alternativt kan du benytte deg av et allerede eksisterende aksjeselskap som aldri har vært i bruk. Uansett er det viktig å ha riktig dokumentasjon som viser at du skal bytte fra et enkeltpersonforetak til et aksjeselskap.
  • Aksjekapitalen er satt til 30 000 kr – dette er minstekravet. Av de 30 000 kr må 5570 kr betales til Brønnøysundregistrene. Resten kan du disponere som du vil.
  • Aktivitet, forpliktelser og driftsmidler må overføres – andre regler når det kommer til gjeld, fast eiendom og aktiva.
  • Dokumentasjonen må være på plass. Den skal vise virksomhetens eiendeler, gjeld og egenkapital. Denne må kunne kontrolleres av en fagkyndig.

Hva skjer etter omdannelsen?

Etter du har endret selskapsformen fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap, vil den første endringen være at aksjeselskapet ditt har fått et organisasjonsnummer. Videre vil AS'et bli sett på som en juridisk person. Dette kan føre til at noen kontrakter må endres eller justeres. Det blir også nødvendig med nye kontonumre og kundeforhold hos banken.

Selskapet må registreres i Merverdiavgiftsregisteret etter du har fakturert for 50 000 kr.

Dette kan Insa advokater hjelpe deg med:

En overgang fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap kan ved første øyekast virke noe komplisert, men vi har dyktige advokater som kan bistå deg...

  • ...med alle typer transaksjoner
  • ...både som privatpersoner og mindre selskaper
  • ...med rådgivning innen salg av virksomhet og aksjer, fusjoner, fisjoner og omdannelser
  • ...med utforming og vurdering av avtaler
  • ...med kontraktssjekk
  • ...i forhandlinger og tvisteløsning

Hvis du har spørsmål knyttet til endring av selskapsform, kan du ta kontakt med oss i Insa advokater her.

Prosessen ved hjemsendelse av kiste etter dødsfall av norsk-pakistanere i Pakistan

Lang saksbehandling hos Den norske ambassaden, mye byråkratisk arbeid og blant annet lite offentlig tilgjengelig informasjon, resulterer i at norsk-pakistanere som dør i Pakistan, blir gravlagt i Pakistan mot sin vilje. Den norske ambassaden har gitt uttrykk for at de kommer til å prioritere disse sakene fremover. Det vi beklageligvis ofte erfarer, er at mange ikke har forsikring i orden når de oppholder seg i Pakistan. Dersom du ikke har forsikring, blir hjemsendelsen meget kostbar og vanskelig.

I denne artikkelen beskriver vi fremgangsmåten og Den norske ambassadens rutiner i forbindelse med hjemsendelse av lik fra Pakistan. Vær obs på at det kan ta et par dager før hjemsendelse kan finne sted.

Fremgangsmåten ved hjemsendelse av lik:

1. Snakk med forsikringsselskapet

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap. Forsikringsselskapene pleier å ha avtaler med sykehus i de store byene, som vil kunne bistå i forbindelse med hjemsendelse av lik til Norge.

2. Overfør liket til et riktig pakistansk sykehus

Ta kontakt med et pakistansk sykehus som kan sørge for at liket blir transportert til et sykehus som kan oppbevare liket og ordne nødvendig dokumentasjon for utsendelse. Sørg for godkjennelse fra forsikringsselskapet før liket overføres til sykehuset. Sjekk også om sykehuset har erfaring med hjemsendelse av lik. Aadil Hospital i DHA Lahore Cantt har omfattende erfaring med oppbevaring og utsendelser av lik til utlandet. Aadil Hospital har også bistått en norsk-pakistansk familie med hjemsendelse av lik til Norge.

3. Opprett kontakt med et norsk begravelsesbyrå

Opprett kontakt med et norsk begravelsesbyrå og sett dem i kontakt med det pakistanske sykehuset som skal oppbevare liket.

4. Ta kontakt med Den norske ambassaden

Ta kontakt med Den norske ambassaden. Dersom du ringer utenom ambassadens åpningstider, vil du bli satt over til utenriksdepartementets operative senter gjennom ambassadens telefonsvarer. Senteret er åpent 24 timer i døgnet. Sett ambassaden i kontakt med kontaktpersonen i sykehuset og begravelsesbyrået i Norge.

5. Lever dokumentene til ambassaden gjennom sykehuset:

  • Gyldig dødssertifikat (Death Certificate Hopital/Capital development) utstedt fra NADRA. Dokumentet må være attestert av «Pakistani Ministry of Foreign Affairs».
  • FIR (First Information Report) fra den lokale politimyndighet. Dokumentet blir utstedt dersom dødsfallet skyldes en straffbar handling.
  • Kopi av passet til avdøde.
  • Kopi av passet til den som skal følge med på flyreisen.

6. No Objection Certificate

Når alle nødvendige dokumenter er fremlagt vil ambassaden utstede No Objection Certificate (NOC). I NOC omtales den norske borgeren som «avdøde», og opplysningene i dødsattesten må derfor verifiseres før NOC utstedes. Når NOC er utstedt, vil dokumentet bli sendt til flyselskapet som skal frakte liket. Sykehuset hjelper til med dette.

Hvis du har spørsmål relatert til formuesforhold tilknyttet Pakistan, kan du ta kontakt med oss i Insa advokater her. Vi hjelper deg med det du lurer på!

Endring av selskapsform

Du har startet et selskap, men finner ut selskapsformen du valgte ikke passer for deg og selskapet ditt likevel. Hva gjør du? Er du bundet til den selskapsformen du har valgt og må starte på nytt, eller kan du overføre samme selskap til en annen selskapsform?

Den selskapsformen du velger legger rammen for din organisering, ansvar, skatt, risiko, plikter og rettigheter. En endring av selskapsformen innebærer at du endrer eller reorganiserer virksomheten til noe nytt.

Hva er de vanligste selskapsformene?

Enkeltpersonforetak – kanskje den enkleste selskapsformen å starte. Det er stor handlefrihet og enkelt å opprette et enkeltpersonforetak, men ulempen er at det ikke er noe skille mellom din private økonomi og enkeltpersonforetakets økonomi.

Ansvarlig selskap - oftest delt inn som enten et ANS (ansvarlig selskap) eller et DA (delt ansvar). Et ANS og DA er selskapsformer hvor deltakerne i selskapet personlig er ansvarlig for selskapets økonomiske forpliktelser. ANS og DA har enklere saksbehandlingsregler og er enklere å drifte enn et aksjeselskap, men man sitter til gjengjeld med større del av risikoen for selskapets forpliktelser.

Aksjeselskap - en selskapsform med begrenset ansvar for selskapets eiere. Eierskapet i et aksjeselskap er fordelt på aksjer, og eierne er da ikke personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser overfor kreditorene. Det er imidlertid en rekke krav til saksbehandling og styrebehandling av saker, og til hvilken måte aksjeselskapet kan dele ut utbytte til sine eiere.

Annet - Det er også mange som er organisert som kommandittselskaper, indre selskap eller allmennaksjeselskap, men dette er mer sjeldent. Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) var mer vanlig før. Nå som kravet til aksjekapital for å starte et aksjeselskap har blitt redusert til NOK 30 000, har NUF blitt stadig sjeldnere.

Hva er de vanligste formene for reorganisering og omdanning av selskapsform?

  • ENK omdannet til AS
  • NUF til AS
  • ANS/DA til AS
  • ENK til ANS/DA

Har du behov for å omdanne ditt selskap til en annen selskapsform?

Tidligere var det vanlig at mange bedrifter valgte å starte selskapet sitt som et enkeltpersonforetak eller NUF. Årsaken var at det tidligere var et minstekrav i aksjeloven om at man måtte kr 100 000 for å etablere et aksjeselskap. I tillegg til dette fulgte det løpende revisjonskostnader. Etter en lovendring som senket kravet til aksjekapitalen fra kr 100 000 til kr 30 000, ble det imidlertid stadig flere som startet AS, i tråd med det lovgiver ønsket å oppnå.

Staten har også gjort det enklere å omdanne et selskap fra en selskapsform til et AS. Eksempelvis skal en grunder som starter et enkeltpersonforetak enkelt kunne endre selskapsformen, hvis selskapet vokser ut av den bestemte selskapsformen. Staten godkjenner for eksempel omdanning fra enkeltpersonforetak til AS som skattefritt.

Et aksjeselskap har mange fordeler sammenlignet med f.eks. NUF, ANS og ENK. Et aksjeselskap har begrenset ansvar, er fleksibelt og er mer passende dersom det er ønskelig med flere eiere (spesielt hvis det skal være ulik aktivitetsgrad blant eierne).

Det er ulik grad av risiko ved de ulike selskapsformene. Et aksjeselskap skiller godt mellom din personlige økonomi og selskapets økonomi. Dersom et aksjeselskap går konkurs, er det kun den innskutte aksjekapitalen som kan gå tapt (med unntak av erstatningsbetingende opptreden fra eier eller styret). Driver du et enkeltpersonforetak, risikerer du derimot privat å miste dine private eiendeler som bil, båt eller fritidseiendom.

Aksjeselskap som selskapsform medfører noe mer papirarbeid

Dersom du bestemmer deg for å omdanne selskapsformen til et aksjeselskap må du være klar over at det vil medføre økt tidsbruk til papirarbeid og dokumentering enn tidligere. Det er flere kriterier hvor reglene er strengere for et aksjeselskap enn for enkeltpersonforetak, NUF eller ANS. Noen av disse er for eksempel:

  • Opprettelse og drift (en rekke formalkrav som må være oppfylt og dokumentert ved både opprettelse og ved driften av et aksjeselskap)
  • Lønn (strengere krav til lønnsutbetaling og rutiner for dette)
  • Bokføring
  • Årsmøte (krav til protokoller og innsendelse av disse)
  • Krav til regnskap og at regnskap må sendes til regnskapsregisteret

Hva kan Insa advokater hjelpe deg med?

  • Vårt team har solid kompetanse innen de forretningsjuridiske områdene
  • Rådgivning og bistand innen salg av virksomhet og aksjer, fusjoner, fisjoner og omdannelser
  • Vi har kompetanse innenfor alle typer transaksjoner
  • Sjekk av kontrakter før inngåelse
  • Vi kan bistå deg med utforming og vurdering av avtaler
  • Bistand i forbindelse med forhandlinger og tvister

Vurderer du å omdanne selskapsform og har spørsmål i den forbindelse? Ta kontakt med oss i Insa advokater, helt kostnadsfritt, her.

I hvilke tilfeller har du krav på å få oppnevnt bistandsadvokat på det offentliges regning?

Som fornærmet eller etterlatt i en straffesak, har du rett til å la deg bistå av en bistandsadvokat. Bistandsadvokatens oppgave er å ivareta fornærmedes og etterlattes rettigheter. Du kan lese mer om bistandsadvokatens rolle her.

I noen tilfeller har du krav på å få oppnevnt bistandsadvokat av retten. Det betyr at det offentlige dekker utgiftene dine til advokat.

Straffeprosessloven § 107 a regulerer hvilke tilfeller du kan få oppnevnt bistandsadvokat av retten:

I saker som gjelder besøksforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og seksuallovbrudd, har du krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Det samme gjelder hvis det er sannsynlig at den straffbare handlingen vil påføre deg alvorlig og/eller langvarig skade.

Barn som er fornærmet i en straffesak, har rett til å ha med seg en bistandsadvokat i dommeravhør. Det samme gjelder saker der et barn skal i ungdomsstormøte og det er oppnevnt offentlig forsvarer for gjerningspersonen.

Videre kan du som etterlatt ha krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Du har krav på det hvis et barn under 18 år, som du hadde foreldreansvar for, er død som følge av en straffbar handling. I andre tilfeller kan retten oppnevne bistandsadvokat for etterlatte når særlige forhold tilsier at det er behov for det.

I tillegg kan retten oppnevne bistandsadvokat for deg som fornærmet der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. Retten foretar da en konkret vurdering av sakens art og karakter, basert på en søknad fra advokaten. Dersom du føler behov for hjelp, bør du derfor uansett kontakte en advokat. Advokaten kan hjelpe deg med å vurdere saken din, og søke retten om oppnevning dersom man finner grunnlag for å søke.

Vi i Insa advokater kan vurdere saken din og søke oppnevning dersom vi finner grunnlag for det. Dette koster deg ingenting. Dersom man ikke får oppnevning av retten, men likevel ønsker bistand fra en bistandsadvokat, må man dekke utgiftene til advokat selv. Vi kan uansett bistå deg.

Ta kontakt med oss for en uformell og uforpliktende prat her!

Ingen resultater

Prøv et annet søkeord

Vil du ikke gå glipp av noe?

Få ukentlige oppdateringer om de nyeste designhistoriene, casestudiene og tipsene rett i postkassen din.

Epost
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.
Lukk

Haster det?

Ring oss på 21 09 02 02

Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken

Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02

Book tid med oss

Book tid med oss

Lydmelding via WhatsApp