Når barnevernet vurderer å overta omsorgen for et barn, er det basert på strenge kriterier fastsatt i barnevernsloven. Hensikten er å sikre barnets beste og beskytte det mot alvorlig omsorgssvikt.
Saksgang ved bekymringsmelding
Prosessen starter ofte med en bekymringsmelding fra en person som er urolig for barnets situasjon. Barneverntjenesten har da plikt til å gjennomgå meldingen innen en uke for å vurdere om det er grunnlag for videre undersøkelse. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet lever under forhold som kan skade dets helse eller utvikling, iverksettes en undersøkelse. Terskelen for å iverksette undersøkelse er lav.
Undersøkelsesfasen
I undersøkelsesfasen samler barnevernet informasjon om barnets omsorgssituasjon. Dette kan innebære samtaler med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt hjemmebesøk. Undersøkelsen skal være grundig, men samtidig skånsom, og skal normalt avsluttes innen tre måneder.
Mulige utfall av undersøkelsen
Etter undersøkelsen kan barnevernet konkludere med:
Vilkår for omsorgsovertakelse
For at barnevernet skal kunne overta omsorgen for et barn uten foreldrenes samtykke, er det strenge vilkår som må være oppfylt:
Før omsorgsovertakelse kan besluttes, må det vurderes om det er mulig å oppnå tilfredsstillende omsorgssituasjon gjennom frivillige hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse skal kun benyttes når mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.
Beslutningsprosessen
Det er barneverns- og helsenemnda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Foreldre har rett til advokatbistand under prosessen, og barn over 15 år har partsrettigheter og dermed også rett til advokatbistand. Nemnda vurderer om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Det som er avgjørende for enhver vurdering som fattes i barnevernssaker, er hva som er til barnets beste i den konkrete situasjonen.
Akuttvedtak
I situasjoner hvor det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom tiltak ikke iverksettes umiddelbart, kan barnevernet fatte et midlertidig akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette vedtaket kan man klage på. Foreldrene og barn som har fylt 15 år har rett til advokatbistand i klageprosessen.
Etter omsorgsovertakelse
Når omsorgen er overtatt, plasseres barnet vanligvis i fosterhjem eller på institusjon. Foreldrene beholder foreldreansvaret, men barnevernet har den daglige omsorgen. Det legges vekt på å opprettholde kontakt mellom barnet og foreldrene gjennom samvær, med mindre dette anses skadelig for barnet.
Tilbakeføring av omsorgen
Foreldrene kan senere søke om tilbakeføring av omsorgen. For at dette skal skje, må det være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernet har plikt til å vurdere tilbakeføring jevnlig og bistå foreldrene i å oppnå nødvendige endringer. Det må gå tolv måneder fra omsorgsovertakelsen finner sted, til man første gang kan kreve en vurdering av spørsmålet om tilbakeføring.
Omsorgsovertakelse er et alvorlig og inngripende tiltak som kun benyttes når barnets helse eller utvikling er i alvorlig fare, og mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige. Barnevernet skal alltid handle i barnets beste interesse og i samsvar med lovens strenge vilkår.
Hvis barnevernet vurderer å overta omsorgen for barnet ditt, eller allerede har gjort det, kan det være lurt å kontakte en barnevernsadvokat som kan representerer dere som foreldre eller barnet hvis hen har fylt 15 år. Advokaten kan bidra med sin erfaring og kunnskap om hvordan saken bør håndteres på best mulig måte, samtidig som dine rettigheter blir sikret. En advokat kan også fungere som en støttespiller i en utfordrende tid og som en rådgiver som hjelper barnevernet med å få et balansert og korrekt inntrykk av familiesituasjonen.
Insa advokater bistår jevnlig både foreldre og barn i 14-15-års alderen i forbindelse med deres barnevernssak. Ta kontakt hvis dere trenger en advokat.
Barn har rett til å uttale seg og medvirke i enhver sak som gjelder dem. Denne retten er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4. I barnevernssaker er barnas synspunkter og meninger et viktig grunnlag for både barneverntjenestens, barneverns- og helsenemndas og domstolenes beslutninger. Videre ivaretar denne retten respekt for barnets integritet og verdighet.
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
I henhold til forarbeidene har barnet en selvstendig og ubetinget rett, men ikke en plikt, til å medvirke. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.
Videre følger det av forarbeidene at det er opp til det organet som skal treffe avgjørelsen, å påse at barnet har fått informasjon om uttalelsesretten og at vedkommende barn faktisk får anledning til å uttale seg. Det er det samme organet som har ansvaret for å vurdere hvordan en slik samtale skal foregå og tilrettelegges. Det kan oppnevnes en talsperson, men barnet kan også uttale seg for nemnda, dommer eller en sakkyndig som eventuelt er engasjert i saken.
Ifølge loven skal barnets mening tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Det er en saksbehandlingsfeil dersom barnet ikke får anledning til å bli hørt, og denne feilen kan føre til at en rettslig avgjørelse blir opphevet.
Det følger av barnevernsloven § 12-3 at dersom barnet har fylt 15 år, og forstår hva saken gjelder, kan vedkommende opptre som part i saken og med det gjøre partsrettigheter gjeldende. Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan nemnda også innvilge et barn under 15 år partsrettigheter.
I saker som gjelder barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.
Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din barnevernssak.
Har naboen tatt deg i å røyke hasjisj på en hjemmefest du har hatt, og sendt bekymringsmelding til barnevernet? Les mer om gangen i saken og våre tips til hvordan du skal forholde deg til barnevernet.
Foreldre vil bli innkalt til møte med barneverntjenesten etter bekymringsmelding om bruk av narkotiske stoffer. Det følger av barnevernsloven at forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven, er nok for å opprette undersøkelsessak. Bruk av narkotiske stoffer, som hasjisj, vil resultere i en undersøkelsessak.
Som forelder har man ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at man stiller i første møte med barnevernet. Ta heller med advokat, enn å ikke møte opp.
Barnevernet vil normalt be om at du avlegger cannabis- og urinprøve. THC-syre kan påvises i urin fra noen dager til tre måneder etter avsluttet cannabisbruk. Formålet med prøven er å finne ut av bruksmønsteret ditt.
Du er ikke forpliktet til å godta et slikt ønske fra barnevernet. Har du festrøyket, er det et tynt grunnlag for å be om cannabisprøve. I og med at tiltaket er å anse som særlig inngripende, må barneverntjenesten ha en sterk mistanke om rusmisbruk, dersom urinprøver skal kunne pålegges. Utfordre barnevernet dersom de stiller krav om cannabisprøve. Du må imidlertid vurdere helheten i bekymringen barnevernet har, før du avgjør om du skal si ja eller nei.
Alvorligheten avhenger av hvorvidt ditt hasjbruk har gått utover barna. Har du røyket en gang i blant, uten barnas tilstedeværelse, er vår erfaring at det sjelden resulterer i tiltak fra barnevernet. Dersom du bruker narkotika i stor grad og du anses som avhengig, vil det ofte bli ansett som misbruk. Slikt misbruk vil kunne lede til tiltak fra barnevernet.
Dersom du aksepterer at du har brukt hasj, vil dette bli protokollert. Det kan være selvinkriminerende, da barnevernet kan velge å opplyse dette til politiet. Barnevernet melder normalt ikke enkelthendelser til politiet. Det er uansett dumt å tilbakeholde og lyve ombruk av hasj til barnevernet, dersom det er åpenlyst at du har brukt det. Det kan i så fall bli brukt mot deg. Bruk advokat til å lage en strategi rundt hva som skal kommuniseres og hvordan det skal kommuniseres.
Selv om foreldrene ikke har forklaringsplikt, har barnevernet rett til å ha samtale med barnet i enerom. Selv om du ikke har krav på det, kan du be om at en person du har tiltro til deltar i dette alenemøte, eller du kan be om at samtalen tas opp på bånd.
Nei! Barnevernet har en praksis hvor de altfor ofte ber om opphevelse av taushetsplikt. Som forelder kan man føle seg presset til å si ja. En opphevelse av taushetsplikt fører ofte til at mange instanser, som skole og helseapparat, blir informert om at ditt barn er involvert i barnevernssaken. Det kan være veldig belastende. I saker hvor det er mistanke om hasj som enkelthendelse, ser ikke vi formålet med opphevelse av taushetsplikt. Derfor kan det være lurt å utfordre barnevernet før du signerer en slik erklæring. Med advokat tilstede vil man kunne vurdere behovet for en slik erklæring, og utfordre barnevernets ønske.
I undersøkelsessaker har du i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp. Du kan imidlertid sette som krav for møte med barnevernet at de dekker dine advokatkostnader. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt tid. Sørg derfor for å møte barnevernet, uavhengig av om du har med advokat eller ikke. Insa advokater er tilgjengelig for en kort samtale på telefon, uten at det koster deg noe. Kontakt oss på 21 09 02 02 eller her.
Når barnevernet fatter vedtak om omsorgsovertakelse, skal du bli hørt om valg av fosterhjem. Bruk advokat som kan sørge for at du blir hørt om ditt ønske om hvor barnet skal plasseres. Barnevernet pleier ofte å ikke følge ønske ditt, og plasserer barn hos helt ukjente mennesker selv om det finnes aktuelle alternativer i nær familie.
Ja, etter fosterhjemsforskriftens § 4 første annet ledd skal barneverntjenesten ”alltid” vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Videre skal din mening tas med i barneverntjenestens vurdering. Dersom din mening ikke er blitt hørt kan du klage barneverntjenesten inn for Sivilombudet.
Ja, også annen familie kan vurderes som fosterhjem.
Etter fosterhjemsforskriften § 5 bør fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre. Enslige foreldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste.
Dersom barnevernet ikke ønsker å plassere barnet i fosterhjemmet du har foreslått, er det viktig at krav om bestemt fosterhjemsplassering blir brakt inn for barneverns- og helsenemnda. Nemnda kan vurdere hvorvidt de personene du har foreslått, egner seg som fosterforeldre.
Kravet om bestemt fosterhjem må fremmes og avgjøres i samme sak som saken om omsorgsovertakelse. Dersom nemnda ikke behandler denne saken, vil heller ikke tingretten gjøre dette. Sørg for å ha en advokat som kan denne prosessen, da det ofte skjer en glipp her.
Fosterhjemsforskriften angir generelle krav til fosterforeldre. Det fremgår at man som fosterforelder må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. En stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse.
Disse kravene kan fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert i en bestemt familie eller nettverk. Utfordre barnevernet på dette før du slår deg til ro med barneverntjenestens valg!
Barneverntjenesten vil måtte forsikre seg om at familien vil kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som ligger i å være både familie eller nært nettverk og fosterhjem.
Har du spørsmål? Kontakt oss for en uforpliktende prat.
Etter barnevernsloven § 5-7 har foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, mulighet til å fremme krav om at vedtaket skal oppheves; med andre ord: kreve at de får tilbake omsorgen for barna sine.
I henhold til loven er myndighetene pliktige til å oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse så snart det er «overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg». Denne plikten er i samsvar med EMK art. 8 nr. 2 som krever at kun nødvendige inngrep kan legitimeres.
Selv om sannsynlighetskravet er oppfylt, fremgår det imidlertid av loven at tilbakeføring likevel ikke skal skje dersom barnet “har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet”. Med «alvorlige problemer» menes at tilpasningsproblemer ved en tilbakeføring må være av en viss styrke, og noe utover det som vil være normalt ved en tilbakeføring.
Tilbakeføringsspørsmålet skal behandles overfor den, eller de, av foreldrene som har omsorgen for barnet etter barnelovens regler, og kravet kan fremmes såfremt saken ikke har vært behandlet de siste tolv månedene.
Av hensyn til å skape ro og stabilitet for barnet, inneholder loven en viktig skranke for retten til å kreve prøving av tilbakeføringsspørsmålet mer enn én gang. Dersom Barneverns- og helsenemnda eller domstolene har bestemt at barnet ikke skal tilbakeføres fordi det kan føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet tilbake, kan man ikke prøve spørsmålet på nytt i nemnda eller domstolene med mindre det finner sted «vesentlige endringer i barnets situasjon». En vesentlig endring kan eksempelvis være at fosterhjemmet sier opp sin avtale.
Som vanlig skal barnets mening tillegges vekt i slike saker, men i en tilbakeføringssak har også fosterforeldrene rett til å uttale seg.
Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din sak om tilbakeføring.
Du kan ta kontakt med Insa advokater hvis du har spørsmål, uten at det koster deg noe.
Samtaleprosess er en behandlingsform i barnevernssaker, som tilbys av barneverns- og helsenemnda (nemnda), som et alternativ til behandling i forhandlingsmøte. Formålet er å få til en konstruktiv samtale mellom partene i saken, og oppnå enighet uten et forhandlingsmøte som både er mer tid- og ressurskrevende og som kan oppleves mer belastende. Alle partene må samtykke til samtaleprosess for at det skal kunne gjennomføres. Behandlingsformen er derfor kun aktuell i de sakene partene er enige om at det kan være formålstjenlig i saken.
Nemda kaller partene inn til et møte som foregår i langt mindre formelle rammer enn et regulært forhandlingsmøte. På møtet deltar partene, med deres respektive advokater, og to fra nemnda: en nemndsleder og en sakkyndig. Nemndsleders og sakkyndigs oppgave er å hjelpe partene frem til en løsning. Nemndsleder skal opptre objektivt og nøytralt under samtalemøtet.
Det er anledning for barnet å bli med i samtalemøtet. Barnet har krav på å ha med seg en tillitsperson og det har krav på å bli hørt. Barnets mening kan alternativt bli hørt gjennom en talsperson eller ved at barnet snakker direkte med nemnda.
Den private parten skal være representert av advokat under samtaleprosessen. De private partene har krav på fri rettshjelp og kan velge advokat selv.
Gjennom samtaleprosess kan partene undersøke muligheten for å komme frem til frivillige løsninger som er til barnets beste. Eksempelvis kan man bli enig om å forsøke ulike hjelpetiltak en periode eller andre midlertidige løsninger til det beste for barnet. Det er mulighet for å ha flere samtalemøter i en sak, for å forsøke ulike løsninger. Dersom en ikke klarer å bli enig med hverandre gjennom samtaleprosess, vil nemnda beramme et forhandlingsmøte.
Samtaleprosess kan bidra til å bedre kommunikasjonen mellom partene, og i beste fall kan man klare å finne frem til fleksible og gode løsninger som er til barnets beste.
Snakk med en av våre erfarne advokater for å sjekke om samtaleprosess kan være aktuelt i din sak – ta kontakt for en uforpliktende prat her.
Har barnevernet besluttet å sette inn hjelpetiltak, og du føler du ikke har noe valg? Vær skeptisk og still spørsmål! Ta med deg advokat i møtet hvor det besluttes hjelpetiltak. Det er ikke alltid hjelpetiltak er riktig, at det passer deg og din familie, eller at lovens vilkår er oppfylt. Du kan be barneverns- og helsenemnda vurdere hvorvidt det er riktig å pålegge tiltak.
Etter barnevernsloven § 2-1 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.
Hovedregelen er at hjelpetiltak etter § 3-1 skalvære frivillige. Det kan likevel besluttes at enkelte tiltak skal iverksettesved pålegg. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket. Veldigofte gir barnevernet inntrykk av at dersom du ikke aksepterer hjelpetiltak, såhar de intet valg utover å pålegge deg tiltaket. Vær kritisk og bring saken innfor fylkesnemnda om du er uenig.
Det skilles mellom kompenserende, kontrollerende, omsorgsendrende og foreldrestøttende tiltak.
Kompenserende tiltak
Målet med kompenserende tiltak er å avhjelpe familiens eller barnets omsorgssituasjon.
I tillegg til opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, kan også opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak være kompenserende. Tiltakene reduserer belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktivitet.
Kontrollerende tiltak
Formålet med kontrolltiltak er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling. Eksempler på slike tiltak kan være tilsyn, meldeplikt og urinprøver.
Omsorgsendrende tiltak
Målet med omsorgsendrende tiltak, er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet. Slike type tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Eksempler på slike tiltak er opphold i familiesenter.
Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke
Det kan også iverksettes foreldrestøttende tiltak for barn som har utvist alvorlige atferdsvansker. Målet er å redusere barnets atferdsvansker. Slike tiltak som ikke har samtykke, kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder.
Nei, foreldre har ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at du stiller opp i første møte med barnevernet. Ta heller med deg advokat, enn å ikke stille opp. Still krav om at barneverntjenesten skal dekke dine advokatutgifter om du skal stille i møtet med barnevernet. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt. Insa advokater er tilgjengelig for en prat dersom du lurer på noe, uten at det koster deg noe.
Tiltak kan fortsette i opptil ett år, regnet fra tidspunktet for da vedtaket ble fattet. Dette gjelder ikke pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud. Disse tiltakene har ingen tidsbegrensning.
Du bør kontakte advokat dersom det settes inn inngripende tiltak fra barneverntjenesten. Ikke godta tiltakene uten å ha forhørt deg med advokat. Dersom man ikke kommer til enighet skal saken sendes til barneverns- og helsenemnda. Det følger av barnevernsloven at nemnda kan treffe vedtak om pålegg av hjelpetiltak, uten at det avholdes forhandlingsmøte. Dette innebærer at saken avgjøres på bakgrunn av sakens dokumenter. Det er imidlertid mulig å kreve muntlig forhandlingsmøte av om det skal settes inn tiltak.
Husk imidlertid at barnevernet, uten ditt samtykke, kan innhente dokumenter og opplysninger dersom det er en alvorlig sak.
Man har i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp ved frivillig hjelpetiltak. Det er kun ved pålegg av hjelpetiltak at man har krav på advokatbistand betalt av staten. Det anbefales imidlertid at man uansett ikke godtar hjelpetiltak uten å ha forhørt seg med advokat. Krev at barneverntjenesten skal dekke dine kostnader. Altfor ofte settes det inn hjelpetiltak uten at foreldrene utfordrer barneverntjenesten! Kontakt oss for gratis råd før møtet med barnevernet.
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
.svg)
