Å saksøke barnevernet er en alvorlig og kompleks prosess som krever grundig forberedelse og forståelse av både juridiske rettigheter og plikter. Her er en veiledning for privatpersoner i Norge som vurderer å gå til søksmål mot barnevernet:
Barnevernets primære oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De skal også bidra til trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge.
Før du vurderer å saksøke barnevernet, er det viktig å identifisere konkrete feil eller mangler i deres saksbehandling eller beslutninger. Dette kan inkludere brudd på saksbehandlingsregler, manglende oppfølging eller feilaktige vedtak. Dokumenter alle relevante hendelser og samle bevis som støtter dine påstander.
Før du går til søksmål, bør du benytte deg av tilgjengelige klagemuligheter:
Å saksøke barnevernet innebærer komplekse juridiske prosesser. Det er derfor avgjørende å engasjere en advokat med erfaring innen barnevernssaker. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere sakens styrker og svakheter, veilede deg gjennom prosessen og formidle saken din på en god måte.
I samarbeid med din advokat bør du:
Når søksmålet er levert, vil saken behandles i tingretten. Vær forberedt på at prosessen kan være tidkrevende og emosjonelt belastende. Det er viktig å ha realistiske forventninger og være klar over at utfallet kan variere.
I noen tilfeller kan mekling eller forhandlinger med barnevernet føre til en løsning utenfor rettssystemet. Dette kan være mindre belastende og føre til raskere resultater.
Å saksøke barnevernet er en betydelig beslutning som krever nøye overveielse. Ved å følge disse trinnene og søke profesjonell bistand, kan du navigere prosessen på en måte som ivaretar både dine og barnets interesser.
Om du trenger bistand i din barnevernssak fra en av våre barnevernsadvokater, kan du ta kontakt eller booke et møte her.
Barn har rett til å uttale seg og medvirke i enhver sak som gjelder dem. Denne retten er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4. I barnevernssaker er barnas synspunkter og meninger et viktig grunnlag for både barneverntjenestens, barneverns- og helsenemndas og domstolenes beslutninger. Videre ivaretar denne retten respekt for barnets integritet og verdighet.
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
I henhold til forarbeidene har barnet en selvstendig og ubetinget rett, men ikke en plikt, til å medvirke. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.
Videre følger det av forarbeidene at det er opp til det organet som skal treffe avgjørelsen, å påse at barnet har fått informasjon om uttalelsesretten og at vedkommende barn faktisk får anledning til å uttale seg. Det er det samme organet som har ansvaret for å vurdere hvordan en slik samtale skal foregå og tilrettelegges. Det kan oppnevnes en talsperson, men barnet kan også uttale seg for nemnda, dommer eller en sakkyndig som eventuelt er engasjert i saken.
Ifølge loven skal barnets mening tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Det er en saksbehandlingsfeil dersom barnet ikke får anledning til å bli hørt, og denne feilen kan føre til at en rettslig avgjørelse blir opphevet.
Det følger av barnevernsloven § 12-3 at dersom barnet har fylt 15 år, og forstår hva saken gjelder, kan vedkommende opptre som part i saken og med det gjøre partsrettigheter gjeldende. Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan nemnda også innvilge et barn under 15 år partsrettigheter.
I saker som gjelder barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.
Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din barnevernssak.
Når barnevernet vurderer å overta omsorgen for et barn, er det basert på strenge kriterier fastsatt i barnevernsloven. Hensikten er å sikre barnets beste og beskytte det mot alvorlig omsorgssvikt.
Saksgang ved bekymringsmelding
Prosessen starter ofte med en bekymringsmelding fra en person som er urolig for barnets situasjon. Barneverntjenesten har da plikt til å gjennomgå meldingen innen en uke for å vurdere om det er grunnlag for videre undersøkelse. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet lever under forhold som kan skade dets helse eller utvikling, iverksettes en undersøkelse. Terskelen for å iverksette undersøkelse er lav.
Undersøkelsesfasen
I undersøkelsesfasen samler barnevernet informasjon om barnets omsorgssituasjon. Dette kan innebære samtaler med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt hjemmebesøk. Undersøkelsen skal være grundig, men samtidig skånsom, og skal normalt avsluttes innen tre måneder.
Mulige utfall av undersøkelsen
Etter undersøkelsen kan barnevernet konkludere med:
Vilkår for omsorgsovertakelse
For at barnevernet skal kunne overta omsorgen for et barn uten foreldrenes samtykke, er det strenge vilkår som må være oppfylt:
Før omsorgsovertakelse kan besluttes, må det vurderes om det er mulig å oppnå tilfredsstillende omsorgssituasjon gjennom frivillige hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse skal kun benyttes når mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.
Beslutningsprosessen
Det er barneverns- og helsenemnda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Foreldre har rett til advokatbistand under prosessen, og barn over 15 år har partsrettigheter og dermed også rett til advokatbistand. Nemnda vurderer om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Det som er avgjørende for enhver vurdering som fattes i barnevernssaker, er hva som er til barnets beste i den konkrete situasjonen.
Akuttvedtak
I situasjoner hvor det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom tiltak ikke iverksettes umiddelbart, kan barnevernet fatte et midlertidig akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette vedtaket kan man klage på. Foreldrene og barn som har fylt 15 år har rett til advokatbistand i klageprosessen.
Etter omsorgsovertakelse
Når omsorgen er overtatt, plasseres barnet vanligvis i fosterhjem eller på institusjon. Foreldrene beholder foreldreansvaret, men barnevernet har den daglige omsorgen. Det legges vekt på å opprettholde kontakt mellom barnet og foreldrene gjennom samvær, med mindre dette anses skadelig for barnet.
Tilbakeføring av omsorgen
Foreldrene kan senere søke om tilbakeføring av omsorgen. For at dette skal skje, må det være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernet har plikt til å vurdere tilbakeføring jevnlig og bistå foreldrene i å oppnå nødvendige endringer. Det må gå tolv måneder fra omsorgsovertakelsen finner sted, til man første gang kan kreve en vurdering av spørsmålet om tilbakeføring.
Omsorgsovertakelse er et alvorlig og inngripende tiltak som kun benyttes når barnets helse eller utvikling er i alvorlig fare, og mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige. Barnevernet skal alltid handle i barnets beste interesse og i samsvar med lovens strenge vilkår.
Hvis barnevernet vurderer å overta omsorgen for barnet ditt, eller allerede har gjort det, kan det være lurt å kontakte en barnevernsadvokat som kan representerer dere som foreldre eller barnet hvis hen har fylt 15 år. Advokaten kan bidra med sin erfaring og kunnskap om hvordan saken bør håndteres på best mulig måte, samtidig som dine rettigheter blir sikret. En advokat kan også fungere som en støttespiller i en utfordrende tid og som en rådgiver som hjelper barnevernet med å få et balansert og korrekt inntrykk av familiesituasjonen.
Insa advokater bistår jevnlig både foreldre og barn i 14-15-års alderen i forbindelse med deres barnevernssak. Ta kontakt hvis dere trenger en advokat.
Etter et samlivsbrudd må foreldre bl.a. bli enig om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsordning, også kalt barnefordeling. Når foreldre ikke blir enige om barnefordelingen, kan det være nødvendig å bringe saken inn for retten. Her er en oversikt over prosessen og hva du bør være oppmerksom på.
1. Mekling – første steg
Før en barnefordelingssak kan tas til retten, er det obligatorisk med mekling ved et familievernkontor. Målet er å hjelpe foreldrene med å komme til enighet om barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Etter meklingen utstedes en meklingsattest, som er nødvendig for å kunne gå videre med saken.
2. Stevning – å bringe saken inn for retten
Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan en av foreldrene sende inn en stevning til tingretten i barnets bostedsområde. Stevningen bør inneholde en klar beskrivelse av hva saken gjelder og hvilke krav som fremmes. Det er ofte lurt å søke juridisk bistand for å sikre at stevningen er korrekt utformet og at du får frem det du ønsker å få frem.
3. Saksforberedende møter – forsøke å finne løsninger
Etter at stevning og tilsvar er mottatt, vil retten innkalle til saksforberedende møter. Disse møtene har som mål å få partene til å bli enig om en avtale uten full rettssak. Det er vanlig at foreldrene har med seg advokat, men dommeren er mest opptatt av å høre foreldrenes syn på saken og få dem til å komme til enighet. En sakkyndig, ofte en psykolog med spesialisering i barn og familie, kan bli oppnevnt for å bistå i prosessen og gi innsikt i hva som er til barnets beste. I mange tilfeller klarer man å bli enig om en midlertidig avtale som skal gjelde en viss tid frem til et neste møte. I beste fall blir man enig om en permanent ordning i første saksforberedende møte. I verste fall avtaler man tidspunkt for en rettssak.
4. Hovedforhandling – rettssakens kjerne
Dersom enighet ikke oppnås i de saksforberedende møtene, går saken til hovedforhandling. Her presenterer begge parter sine argumenter, vitner kan bli ført, og den sakkyndige legger frem sin vurdering. Retten vil deretter fatte en avgjørelse basert på hva som anses å være til barnets beste.
5. Etter rettsavgjørelsen – hva skjer videre?
Når retten har fattet en avgjørelse, er denne bindende for begge parter. Dersom en av foreldrene er uenig i dommen, kan saken ankes til lagmannsretten innen en gitt frist. Det er viktig å merke seg at ankeprosessen kan medføre ytterligere kostnader og tidsbruk.
Kostnader – hva må du regne med?
Kostnadene ved en barnefordelingssak kan variere betydelig avhengig av sakens kompleksitet og varighet. Advokathonorarer, utgifter til sakkyndige og eventuelle rettsgebyrer må tas i betraktning. I noen tilfeller kan det være mulig å få fri rettshjelp, avhengig av inntekt og formue.
Barnets beste – det overordnede prinsippet
I alle barnefordelingssaker er hensynet til barnets beste det avgjørende. Retten vurderer faktorer som barnets tilknytning til hver forelder, stabilitet, omsorgsevne og barnets egne ønsker, avhengig av alder og modenhet.
Praktiske råd – forbered deg godt
Å gå gjennom en rettssak om barnefordeling kan være krevende. God forberedelse, forståelse av prosessen og fokus på barnets beste kan bidra til en mer konstruktiv løsning.
Trenger du en advokat innen barnefordeling? Kontakt gjerne Insa advokater for en samtale med en av våre advokater. Det er helt gratis.
Samtaleprosess er en behandlingsform i barnevernssaker, som tilbys av barneverns- og helsenemnda (nemnda), som et alternativ til behandling i forhandlingsmøte. Formålet er å få til en konstruktiv samtale mellom partene i saken, og oppnå enighet uten et forhandlingsmøte som både er mer tid- og ressurskrevende og som kan oppleves mer belastende. Alle partene må samtykke til samtaleprosess for at det skal kunne gjennomføres. Behandlingsformen er derfor kun aktuell i de sakene partene er enige om at det kan være formålstjenlig i saken.
Nemda kaller partene inn til et møte som foregår i langt mindre formelle rammer enn et regulært forhandlingsmøte. På møtet deltar partene, med deres respektive advokater, og to fra nemnda: en nemndsleder og en sakkyndig. Nemndsleders og sakkyndigs oppgave er å hjelpe partene frem til en løsning. Nemndsleder skal opptre objektivt og nøytralt under samtalemøtet.
Det er anledning for barnet å bli med i samtalemøtet. Barnet har krav på å ha med seg en tillitsperson og det har krav på å bli hørt. Barnets mening kan alternativt bli hørt gjennom en talsperson eller ved at barnet snakker direkte med nemnda.
Den private parten skal være representert av advokat under samtaleprosessen. De private partene har krav på fri rettshjelp og kan velge advokat selv.
Gjennom samtaleprosess kan partene undersøke muligheten for å komme frem til frivillige løsninger som er til barnets beste. Eksempelvis kan man bli enig om å forsøke ulike hjelpetiltak en periode eller andre midlertidige løsninger til det beste for barnet. Det er mulighet for å ha flere samtalemøter i en sak, for å forsøke ulike løsninger. Dersom en ikke klarer å bli enig med hverandre gjennom samtaleprosess, vil nemnda beramme et forhandlingsmøte.
Samtaleprosess kan bidra til å bedre kommunikasjonen mellom partene, og i beste fall kan man klare å finne frem til fleksible og gode løsninger som er til barnets beste.
Snakk med en av våre erfarne advokater for å sjekke om samtaleprosess kan være aktuelt i din sak – ta kontakt for en uforpliktende prat her.
Har barnevernet besluttet å sette inn hjelpetiltak, og du føler du ikke har noe valg? Vær skeptisk og still spørsmål! Ta med deg advokat i møtet hvor det besluttes hjelpetiltak. Det er ikke alltid hjelpetiltak er riktig, at det passer deg og din familie, eller at lovens vilkår er oppfylt. Du kan be barneverns- og helsenemnda vurdere hvorvidt det er riktig å pålegge tiltak.
Etter barnevernsloven § 2-1 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.
Hovedregelen er at hjelpetiltak etter § 3-1 skalvære frivillige. Det kan likevel besluttes at enkelte tiltak skal iverksettesved pålegg. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket. Veldigofte gir barnevernet inntrykk av at dersom du ikke aksepterer hjelpetiltak, såhar de intet valg utover å pålegge deg tiltaket. Vær kritisk og bring saken innfor fylkesnemnda om du er uenig.
Det skilles mellom kompenserende, kontrollerende, omsorgsendrende og foreldrestøttende tiltak.
Kompenserende tiltak
Målet med kompenserende tiltak er å avhjelpe familiens eller barnets omsorgssituasjon.
I tillegg til opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, kan også opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak være kompenserende. Tiltakene reduserer belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktivitet.
Kontrollerende tiltak
Formålet med kontrolltiltak er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling. Eksempler på slike tiltak kan være tilsyn, meldeplikt og urinprøver.
Omsorgsendrende tiltak
Målet med omsorgsendrende tiltak, er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet. Slike type tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Eksempler på slike tiltak er opphold i familiesenter.
Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke
Det kan også iverksettes foreldrestøttende tiltak for barn som har utvist alvorlige atferdsvansker. Målet er å redusere barnets atferdsvansker. Slike tiltak som ikke har samtykke, kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder.
Nei, foreldre har ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at du stiller opp i første møte med barnevernet. Ta heller med deg advokat, enn å ikke stille opp. Still krav om at barneverntjenesten skal dekke dine advokatutgifter om du skal stille i møtet med barnevernet. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt. Insa advokater er tilgjengelig for en prat dersom du lurer på noe, uten at det koster deg noe.
Tiltak kan fortsette i opptil ett år, regnet fra tidspunktet for da vedtaket ble fattet. Dette gjelder ikke pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud. Disse tiltakene har ingen tidsbegrensning.
Du bør kontakte advokat dersom det settes inn inngripende tiltak fra barneverntjenesten. Ikke godta tiltakene uten å ha forhørt deg med advokat. Dersom man ikke kommer til enighet skal saken sendes til barneverns- og helsenemnda. Det følger av barnevernsloven at nemnda kan treffe vedtak om pålegg av hjelpetiltak, uten at det avholdes forhandlingsmøte. Dette innebærer at saken avgjøres på bakgrunn av sakens dokumenter. Det er imidlertid mulig å kreve muntlig forhandlingsmøte av om det skal settes inn tiltak.
Husk imidlertid at barnevernet, uten ditt samtykke, kan innhente dokumenter og opplysninger dersom det er en alvorlig sak.
Man har i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp ved frivillig hjelpetiltak. Det er kun ved pålegg av hjelpetiltak at man har krav på advokatbistand betalt av staten. Det anbefales imidlertid at man uansett ikke godtar hjelpetiltak uten å ha forhørt seg med advokat. Krev at barneverntjenesten skal dekke dine kostnader. Altfor ofte settes det inn hjelpetiltak uten at foreldrene utfordrer barneverntjenesten! Kontakt oss for gratis råd før møtet med barnevernet.
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
.svg)
